FIFA skulle fortsatt ha flertallskontroll, men ville selge en minoritetspost på 20 prosent til private investorer. Selskapet ble verdsatt til 20 milliarder dollar . Blant de mulige investorene skal det ha vært en aktør knyttet til Josh Kushner .
FIFAs begrunnelse var at et slikt kapitalinnskudd kunne finansiere utvikling av fotballen gjennom medlemsforbundene. Kritikerne reagerte imidlertid på at prosessen var utviklet i det skjulte og med svært begrenset konsultasjon .
Motstanden eskalerte nesten umiddelbart etter at detaljene lekket.
I løpet av de første 48 timene hadde minst 96 av FIFAs 211 medlemsnasjoner åpent avvist forslaget .
En lekket melding fra Infantino til FIFAs 211 medlemsforbund gjorde konflikten enda mer alvorlig. Forbundene fikk frist til 19. september 2026 – bare 53 dager etter kunngjøringen – til å ta stilling til FFE .
Samtidig ble det skissert to svært ulike finansielle utfall:
Flere av de kontinentale forbundene beskrev dette som pressmiddel. De mente også at de var blitt tatt på senga og ikke hadde fått reell mulighet til å vurdere forslaget. UEFA sa at tilbudet på 40 millioner dollar «krysset en grense» .
FIFA svarte først at den planlagte konsultasjonsprosessen var blitt forstyrret av «uriktige medieoppslag», og insisterte på at prosessen skulle fortsette . Det bidro likevel ikke til å dempe reaksjonene.
Det hardeste slaget kom fra FIFAs egne ledere.
«Det er en dårlig avtale for FIFAs medlemsforbund, en dårlig avtale for fotballen og en dårlig avtale for idrettens langsiktige fremtid», sa Cordeiro .
Kort tid senere kritiserte FIFAs driftsdirektør Kevin Lamour planen offentlig. Han sa at både han og ansatte var blitt holdt utenfor, og omtalte forslaget som «prosjektet til én person» – en klar hentydning til Infantino .
På kvelden 31. juli, etter fire dager med stadig sterkere motstand, trakk Infantino hele forslaget.
«Etter å ha lyttet nøye til alle synspunktene har det blitt tydelig at prosjektet har skapt splittelser som, uavhengig av støttenivået, ikke lenger er i tråd med målet som lå til grunn», sa FIFA-presidenten . Han erkjente også at planen hadde skapt «mye uro» .
Dermed ble det ingen åpning for private eiere i den foreslåtte FFE-enheten – i alle fall ikke gjennom dette forslaget.
Krisen har svekket Infantinos posisjon betydelig . Storbritannias statsminister Andy Burnham og Javier Tebas, presidenten i den spanske La Liga, ba ham gå av . Gjenvalgskampanjen hans, som tidligere ble sett på som nærmest avgjort, skal nå være langt mer usikker.
For verdensfotballen betyr utfallet at VM fortsatt ligger fullt og helt under FIFA og medlemsforbundene. Organisasjonen må dermed finne andre måter å finansiere utviklingsarbeid på – blant annet ved å bruke av sine eksisterende reserver på rundt 4 milliarder dollar, i stedet for å hente inn et engangsbeløp fra private investorer.