Kyiv var hovedmålet, men også regionene Dnipro, Sumy, Kharkiv og Poltava ble rammet . Angrepet startet rundt klokken 01.33 lokal tid, og flere bølger med eksplosjoner rystet byen i løpet av natten . Ordfører Vitalij Klitsjko ba innbyggerne søke tilflukt mens nye angrep traff ulike deler av hovedstaden .
Omfanget var bemerkelsesverdig også i lys av den siste tidens opptrapping. Angrepet kom bare to uker etter et russisk angrep 19. juli, som da ble omtalt som det største ballistiske rakettangrepet siden krigens begynnelse .
Ukrainske styrker klarte å avskjære én ballistisk rakett under angrepet . Zelenskyj ga en tydelig forklaring på den lave treffprosenten:
«Bare én ballistisk rakett ble avskåret, ganske enkelt fordi det ikke finnes avskjæringsraketter til Patriot-systemene.»
Advarslene om en slik situasjon hadde kommet tidligere i juli. Wall Street Journal skrev 6. juli at Ukraina nesten hadde brukt opp Patriot-ampullene som brukes mot ballistiske raketter . Mangelen er ikke bare et ukrainsk problem. Det globale lageret av slike avskjæringsraketter er også kraftig redusert, blant annet som følge av den USA-ledede krigen mot Iran tidligere i 2026 .
Patriot er et amerikansk luftvernsystem som brukes mot blant annet ballistiske raketter. Når selve utskytningssystemet finnes, men ammunisjonen er brukt opp, blir kapasiteten på bakken langt mindre verdt i møte med nye angrep.
Minst ni mennesker ble drept, mens over 30 andre ble skadet . Ordfører Klitsjko bekreftet at flere av de skadde ble lagt inn på sykehus. Blant dem var en 17 år gammel gutt, og én person skal ha vært i alvorlig tilstand .
Branner og ødeleggelser ble meldt i fem bydeler i Kyiv, blant annet Solomjanskyj, Sjevtsjenkivskyj, Darnytskyj og Holosijivskyj .
I Solomjanskyj kollapset deler av en femetasjes boligblokk og tok fyr. Beboere ble fanget i bygningen, og redningsmannskaper evakuerte 35 personer fra de øvre etasjene . Biler i et parkeringsområde ble også satt i brann .
Zelenskyj opplyste at totalt 18 boligbygg, en skole, Litauens ambassade og flere andre infrastrukturanlegg ble skadet .
Angrepet kom i en politisk spent situasjon. Bare én dag før rakettene traff Kyiv, så USAs president Donald Trump ut til å trekke tilbake et tidligere løfte om å la Ukraina produsere Patriot-ampuller på lisens.
Under Nato-toppmøtet i Ankara 8. juli sa Trump til Zelenskyj at USA ville gi Ukraina lisens til å produsere Patriot-ampuller selv .
«Vi skal gi dere lisens til å lage Patriots. Det er ganske kult», sa Trump under møtet . Han la til at Ukraina da ikke kunne klage over at USA ikke leverte nok .
Uttalelsen ble omtalt som et mulig gjennombrudd for Ukrainas luftforsvar . Forsvarseksperter advarte imidlertid umiddelbart om at løftet var uklart. Å bygge opp produksjon av et avansert missilsystem fra grunnen av ville ta minst ett til to år, og ville derfor ikke løse Ukrainas akutte mangel på avskjæringsraketter .
Trump erkjente også at han ennå ikke hadde snakket med Lockheed Martin og RTX Corporation, tidligere kjent som Raytheon – selskapene som faktisk produserer Patriot-systemene .
Under et regjeringsmøte 31. juli, dagen før angrepet, svarte Trump på spørsmål om lisensene: «Vi har ikke gått med på det» .
New York Times og Radio Free Europe/Radio Liberty beskrev en tilsynelatende ny motvilje i den amerikanske administrasjonen mot å overføre den sensitive teknologien. Ukrainas ønske om lisensiert produksjon ble dermed satt på vent . Trump understreket at Patriot-teknologien er svært følsom, og sa at en slik overføring «aldri ville skje» .
Zelenskyj presset fortsatt Washington til å ombestemme seg da angrepet rammet. Han mener lisensen er nødvendig for å bygge opp Ukrainas utarmede lagre av luftvernammunisjon .
I en uttalelse 1. august kalte han den globale mangelen på Patriot-ampuller «absurd» og sa at Russland blir oppmuntret til å gjennomføre omfattende angrep fordi Ukraina mangler midlene til å stanse dem .
«Hver leveranse med ballistiske avskjæringsraketter redder livene til folket vårt. Og hver natt uten dem fører til flere drepte», sa Zelenskyj .
Selv om lisensen skulle bli godkjent umiddelbart, anslår forsvarseksperter at det vil ta minst 12–24 måneder å etablere en produksjonslinje i Ukraina . På kort sikt må Kyiv derfor stole på stadig mindre allierte lagre – og på hvor mange avskjæringsraketter partnerlandene klarer å avse.
Angrepet 1. august viste hvor kostbart dette tomrommet kan bli.