Minst ni sivile ble drept og over 30 såret, blant dem fire barn . I Kyiv ble boligområder og sivil infrastruktur rammet i flere deler av byen. 18 boligbygninger, en skole og andre anlegg ble skadet, mens branner brøt ut i fem distrikter .

35 missiler og 185 droner

Ifølge president Volodymyr Zelenskyj sendte Russland totalt 35 missiler mot Ukraina, hvorav 27 var ballistiske, i tillegg til 185 angrepsdroner av ulike typer . Kyiv var det viktigste målet, men angrepet hadde konsekvenser over et større område.

Zelenskyj opplyste at ukrainsk luftvern bare klarte å skyte ned én av de 27 ballistiske missilene. Han knyttet dette direkte til mangelen på avskjæringsmissiler til de amerikansk-leverte Patriot-systemene .

«Det er nettopp mangelen på avskjæringsmissiler mot ballistiske missiler som oppmuntrer Russland til å gjennomføre slike angrep mot menneskeliv», skrev presidenten, ifølge gjengivelsene av uttalelsen . Han ba samtidig vestlige samarbeidspartnere om nye leveranser og sa at hver pakke med slike missiler kan redde liv .

To missiler traff like ved Litauens ambassade

Litauens ambassade i Kyiv ble skadet da to russiske missiler slo ned i nærheten. Ifølge utenriksminister Kęstutis Budrys landet det ene missilet omtrent 10 meter fra ambassadebygningen, mens det andre slo ned rundt 150 meter unna .

Trykkbølgene knuste vinduer, skadet solfangere og spredte vrakrester i ambassadens gårdsrom. Ingen av de ansatte ble såret . Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha bekreftet at bygningen fikk mindre skader, men at alle ansatte var i sikkerhet .

Litauen varslet at landet ville innkalle en russisk diplomatisk representant for å protestere mot angrepet på en diplomatisk misjon . Budrys kalte hendelsen uakseptabel og sa at angrepet ikke tydet på at Russland var «oppriktig rede til å avslutte sin terrorkampanje mot Ukraina» .

At en ambassade fra et NATO-land ble rammet, ga angrepet en tydelig diplomatisk dimensjon. Missilene traff ikke selve ambassadebygningen direkte, men avstanden på bare få meter viste hvor utsatt utenlandske representasjoner er når bolig- og infrastrukturanlegg i Kyiv angripes.

Ambulanser brant opp ved medisinsk transportsentral

Et av de hardest rammede sivile anleggene var Kyivmedspetstrans, den kommunale organisasjonen som driver medisinsk transport i hovedstaden. Området ble truffet to ganger .

Fem ambulanser brant fullstendig opp, mens 20 andre spesialkjøretøy som betjener byens helseinstitusjoner, fikk omfattende skader . Fire av virksomhetens bygninger ble delvis ødelagt, og flere andre lokaler ble skadet . Ingen ansatte ved anlegget ble såret .

Angrepet rammet dermed ikke bare bygninger og kjøretøy, men også kapasiteten til å frakte pasienter og yte akutt helsehjelp i en by som allerede lever under gjentatte luftangrep.

En del av en dødelig sommer

Angrepet 1. august kom etter en rekke alvorlige russiske luftangrep mot ukrainske byer. Bare to dager tidligere, 30. juli, ble minst åtte sivile drept i et omfattende angrep mot Ukraina. En russisk missil skal da ha kommet inn i polsk luftrom og detonert nær grensen, noe som førte til at NATO-land satte inn F-16-fly og at Polens luftvern ble satt i høy beredskap .

Polske myndigheter identifiserte senere våpenet som et russisk Kh-101-kryssermissil fra en produksjonsserie laget bare noen måneder tidligere . Hendelsen viste hvordan de russiske angrepene kan få direkte sikkerhetsmessige følger også utenfor Ukrainas grenser.

Tidligere, 2. juli, ble 20 mennesker drept og 86 såret i et russisk angrep mot Kyiv. En ambulansestasjon ble rammet, og medisinsk personell ble blant de sårede .

Sammen viser angrepene en vedvarende belastning på Ukrainas akuttberedskap og luftvern. For Zelenskyj er Patriot-mangelen derfor ikke bare et spørsmål om militær kapasitet, men om hvor mange sivile liv som kan beskyttes når nye missilangrep kommer.

Minst ni sivile ble drept og over 30 såret, blant dem fire barn . I Kyiv ble boligområder og sivil infrastruktur rammet i flere deler av byen. 18 boligbygninger, en skole og andre anlegg ble skadet, mens branner brøt ut i fem distrikter .

35 missiler og 185 droner

Ifølge president Volodymyr Zelenskyj sendte Russland totalt 35 missiler mot Ukraina, hvorav 27 var ballistiske, i tillegg til 185 angrepsdroner av ulike typer . Kyiv var det viktigste målet, men angrepet hadde konsekvenser over et større område.

Zelenskyj opplyste at ukrainsk luftvern bare klarte å skyte ned én av de 27 ballistiske missilene. Han knyttet dette direkte til mangelen på avskjæringsmissiler til de amerikansk-leverte Patriot-systemene .

«Det er nettopp mangelen på avskjæringsmissiler mot ballistiske missiler som oppmuntrer Russland til å gjennomføre slike angrep mot menneskeliv», skrev presidenten, ifølge gjengivelsene av uttalelsen . Han ba samtidig vestlige samarbeidspartnere om nye leveranser og sa at hver pakke med slike missiler kan redde liv .

To missiler traff like ved Litauens ambassade

Litauens ambassade i Kyiv ble skadet da to russiske missiler slo ned i nærheten. Ifølge utenriksminister Kęstutis Budrys landet det ene missilet omtrent 10 meter fra ambassadebygningen, mens det andre slo ned rundt 150 meter unna .

Trykkbølgene knuste vinduer, skadet solfangere og spredte vrakrester i ambassadens gårdsrom. Ingen av de ansatte ble såret . Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha bekreftet at bygningen fikk mindre skader, men at alle ansatte var i sikkerhet .

Litauen varslet at landet ville innkalle en russisk diplomatisk representant for å protestere mot angrepet på en diplomatisk misjon . Budrys kalte hendelsen uakseptabel og sa at angrepet ikke tydet på at Russland var «oppriktig rede til å avslutte sin terrorkampanje mot Ukraina» .

At en ambassade fra et NATO-land ble rammet, ga angrepet en tydelig diplomatisk dimensjon. Missilene traff ikke selve ambassadebygningen direkte, men avstanden på bare få meter viste hvor utsatt utenlandske representasjoner er når bolig- og infrastrukturanlegg i Kyiv angripes.

Ambulanser brant opp ved medisinsk transportsentral

Et av de hardest rammede sivile anleggene var Kyivmedspetstrans, den kommunale organisasjonen som driver medisinsk transport i hovedstaden. Området ble truffet to ganger .

Fem ambulanser brant fullstendig opp, mens 20 andre spesialkjøretøy som betjener byens helseinstitusjoner, fikk omfattende skader . Fire av virksomhetens bygninger ble delvis ødelagt, og flere andre lokaler ble skadet . Ingen ansatte ved anlegget ble såret .

Angrepet rammet dermed ikke bare bygninger og kjøretøy, men også kapasiteten til å frakte pasienter og yte akutt helsehjelp i en by som allerede lever under gjentatte luftangrep.

En del av en dødelig sommer

Angrepet 1. august kom etter en rekke alvorlige russiske luftangrep mot ukrainske byer. Bare to dager tidligere, 30. juli, ble minst åtte sivile drept i et omfattende angrep mot Ukraina. En russisk missil skal da ha kommet inn i polsk luftrom og detonert nær grensen, noe som førte til at NATO-land satte inn F-16-fly og at Polens luftvern ble satt i høy beredskap .

Polske myndigheter identifiserte senere våpenet som et russisk Kh-101-kryssermissil fra en produksjonsserie laget bare noen måneder tidligere . Hendelsen viste hvordan de russiske angrepene kan få direkte sikkerhetsmessige følger også utenfor Ukrainas grenser.

Tidligere, 2. juli, ble 20 mennesker drept og 86 såret i et russisk angrep mot Kyiv. En ambulansestasjon ble rammet, og medisinsk personell ble blant de sårede .

Sammen viser angrepene en vedvarende belastning på Ukrainas akuttberedskap og luftvern. For Zelenskyj er Patriot-mangelen derfor ikke bare et spørsmål om militær kapasitet, men om hvor mange sivile liv som kan beskyttes når nye missilangrep kommer.