Hovedforklaringen var en ny bølge av optimisme rundt kunstig intelligens etter sterke resultater fra Microsoft og Amazon i USA. Oppgangen spredte seg videre til asiatiske halvlederaksjer før den traff de europeiske markedene. Samtidig ga en rekke solide europeiske selskapsresultater markedet et lokalt fundament – og veide tyngre enn uro knyttet til Midtøsten og usikkerhet om sentralbankenes renteplaner .
Børsoppgangen startet over natten i USA. Microsoft-aksjen steg rundt 15 prosent etter sterk vekst i skytjenesten Azure og positive utsikter, mens Amazon steg omtrent 14 prosent etter svært gode resultater .
Microsofts inntekter i selskapets fjerde kvartal i regnskapsåret 2026 økte 18 prosent fra året før til 90 milliarder dollar. Justert resultat per aksje steg 23 prosent til 4,74 dollar . Den kraftige kursoppgangen, som økte Microsofts markedsverdi med rundt 450 milliarder dollar, bidro til å dempe frykten for at investeringene i AI-infrastruktur løp fra selskapenes kontantstrøm .
Optimismen spredte seg til Asia. Den sørkoreanske KOSPI-indeksen steg nesten 18 prosent, den største oppgangen på én dag i indeksens historie, med halvledergigantene SK Hynix og Samsung Electronics i front. SK Hynix steg rundt 30 prosent, mens Samsung klatret 27 prosent . Europeiske markeder åpnet deretter markant høyere .
Teknologisektoren i STOXX 600 steg 2,2 prosent, og halvlederaksjer ledet oppgangen . Blant de viktigste utslagene var:
Den europeiske halvledersektoren hadde allerede steget 69 prosent i andre kvartal 2026. Tidlig i juli hevet meglerhuset Jefferies kursmålene for både ASML og STMicroelectronics .
AI-optimismen var ikke den eneste drivkraften. Flere europeiske selskaper leverte resultater som styrket troen på at oppgangen også hadde støtte i den underliggende inntjeningen.
Schneider Electric steg rundt 11 prosent etter å ha oppjustert prognosene for 2026. Etterspørsel fra datasentre, strømnett og industriell automatisering – områder som påvirkes av AI-investeringene – bidro til utviklingen . Selskapet venter nå organisk inntektsvekst på opptil 13 prosent, opp fra tidligere 10 prosent, og vekst i justert EBITA på 14–19 prosent, mot tidligere 10–15 prosent . Første halvår ga rekordinntekter på 21,2 milliarder euro og organisk vekst på 14 prosent .
Crédit Agricole rapporterte rekordhøye kvartalsinntekter på 7,4 milliarder euro. Nettoresultatet til konsernet steg 1,4 prosent til 2,05 milliarder euro. Banken annonserte også en AI-satsing på 500 millioner euro, og aksjen steg rundt 2,9 prosent .
Engie steg omtrent 5 prosent etter at resultatene for første halvår slo forventningene. Det franske energiselskapet oppjusterte samtidig helårsprognosen for EBIT til 9,2–10,2 milliarder euro. Sterk gasshandel og høyere inntekter fra strømnettet bidro til utviklingen . EBIT for første halvår var 5,3 milliarder euro, mot analytikernes konsensus på 5,1 milliarder euro .
Rekorddagen skjulte betydelige forskjeller mellom selskapene.
Melrose Industries falt 9,3 prosent og ble den svakeste aksjen i STOXX 600. Eieren av GKN Aerospace rapporterte et fall i resultat før skatt til 89 millioner pund, fra 379 millioner pund året før. Selskapet varslet også ekstra kostnader på 25–30 millioner pund i andre halvår etter en hendelse ved anlegget i Garden Grove i California .
Siemens Healthineers falt 3,3 prosent etter å ha redusert inntektsprognosen. Svakhet i diagnostikkvirksomheten var hovedårsaken .
Selv om STOXX 600 satte rekord, var investorene langt fra uten bekymringer. Foreløpige inflasjonstall for eurosonen skulle offentliggjøres senere samme dag. Tallene kunne påvirke forventningene til Den europeiske sentralbankens videre rentepolitikk .
Sentralbanken står overfor et krevende dilemma: Vedvarende høy inflasjon kan føre til at rentekutt blir utsatt, mens svakere økonomisk vekst kan trekke i retning av lettelser .
Markedet hadde også vært preget av flere sentralbankbeslutninger og fortsatt uro i Midtøsten gjennom uken . AI-rallyet hadde dessuten vært ustabilt tidligere, da Alphabet og Meta opplevde kraftige kursfall før Microsoft- og Amazon-resultatene stabiliserte stemningen .
Rekorden i STOXX 600 var et tydelig eksempel på hvordan AI-temaet har blitt en sentral drivkraft for europeiske aksjer. Sterke tall fra amerikansk Big Tech satte i gang kjøpslysten, som deretter beveget seg gjennom asiatiske halvledermarkeder og videre til Europa.
Her ble den globale optimismen forsterket av gode resultater fra selskaper som Schneider Electric, Crédit Agricole og Engie. Samtidig viser fallet i Melrose Industries og Siemens Healthineers at oppgangen ikke gjelder hele markedet. Det kommende inflasjonstallet og utsiktene for ECB-rentene kan derfor fortsatt bli avgjørende for om rekordnivået holder.