Putins bensinparadoks: Verdens tredje største oljeprodusent må importere drivstoff

Russland er verdens tredje største oljeprodusent, men opplever likevel sin verste drivstoffkrise siden Sovjetunionens fall. Årsaken er at ukrainske langtrekkende droner systematisk har ødelagt eller satt en stor del av landets raffinerikapasitet ut av spill – og fordi Russlands eksportorienterte raffinerikonfigurasjon gjør at de ikke raskt kan erstatte den tapte kapasiteten med egen råolje .

Slik henger årsakskjeden sammen:

Ukrainske droneangrep har ødelagt en kritisk del av Russlands raffinerikapasitet

• Fra januar til mai 2026 alene satte ukrainske droneangrep omtrent 700 000 fat per dag av raffinerikapasiteten ut av spill, fordelt på 16 raffinerier – flere av dem ble truffet flere ganger .
• I slutten av juli 2026 hadde ukrainske angrep satt over 30 % av Russlands operative raffinerikapasitet og omtrent 45 % av den nominelle kapasiteten ut av spill, ifølge en analyse fra Financial Times .
• I sentrale Russland ble nesten alle de store raffineria tvunget til å stoppe eller redusere produksjonen kraftig . Russlands råoljeinntak i raffineriene falt til et 21-års lavt nivå på omtrent 3,80 millioner fat per dag .
• Det internasjonale energibyrået (IEA) advarte allerede i oktober 2025 om at droneskadene ville dempe Russlands raffineriprosessering minst frem til midten av 2026 .

Resultatet: drivstoffmangel i nesten alle russiske regioner

• I juni 2026 innrømmet president Putin offentlig at det var problemer med drivstofforsyningen i russiske regioner, og han opprettet en arbeidsgruppe for å håndtere distribusjonen .
• Drivstoffmangel og salgsrestriksjoner (drivstoffkuponger, maksgrenser på så lite som 20 liter per kunde) spredte seg til nesten alle 83 russiske regioner .
• Bransjeanalytikere beskrev situasjonen som den verste drivstoffkrisen Russland har opplevd siden Sovjetunionens fall .

Russlands krisetiltak: Tre historiske grep

1. Importerer bensin fra utlandet for første gang på flere tiår. Normalt eksporterer Russland raffinerte produkter, men i juni 2026 startet landet forhandlinger om å kjøpe omtrent 50 000 tonn AI-92-bensin fra Kasakhstan . I juli 2026 mottok Russland sin første sjøfrakt noensinne med 30 000 tonn AI-92-bensin fra Marokko (levert av Lukoil, losset i Murmansk) . Marokko ble dermed det tredje landet, etter India og Kasakhstan, som leverer bensin til Russland under krisen .

2. Forhandler om raffinering av råolje i Kasakhstan. Kasakhstans energidepartement har bekreftet at de er i samtaler med Russland om å prosessere russisk råolje ved kasakhstanske raffinerier, der en del av ferdigproduktene sendes tilbake til Russland . Kasakhstans Kondensat-raffineri prosesserer allerede noe russisk råolje under en eksisterende avtale .

3. Forlenger eksportforbudet for drivstoff til 2027. Russland forbød først dieseleksport i perioden 8.–31. juli og bensineksport fra 1. mars 2026. 30. juli 2026 forlenget regjeringen forbudet mot både diesel- og bensineksport til 31. januar 2027 for å beholde mest mulig av drivstoffet innenlands .

Paradokset: Russland har rikelig med råolje, men ikke nok fungerende raffinerier

Russlands oljeindustri er innrettet for å eksportere store mengder råolje mens en mindre andel prosesseres innenlands. De ukrainske angrepene har rammet raffineridelen hardest, slik at Russland befinner seg i den absurde situasjonen at en stor råoljeprodusent ikke pålitelig kan omdanne egen olje til bensin og diesel for sine egne innbyggere. Eksportforbudet, importen fra Marokko og Kasakhstan, og forhandlingene om raffinering i Kasakhstan er alle nødtiltak som understreker alvoret i en krise uten en rask strukturell løsning .