Kritikerne angrep forslaget fra flere kanter samtidig:
Burnham var blant de mest høylytte politiske lederne som motsatte seg planen. Bare to uker inn i sin tid som statsminister skrev han på sosiale medier: «La meg si dette helt direkte. Fotball tilhører ikke investorer. Det tilhører folkene som fyller tribunene og som står på sidelinjen uke etter uke, i allslags vær» . Han kalte VM «aldri noens å selge» og uttalte: «VM er ikke et produkt. Når du har solgt en bit av det, har du solgt deg ut» .
Ifølge planen skulle FIFA opprette FFE som et «kontrollert datterselskap som konsoliderer FIFAs kommersielle og eventrelaterte operasjoner», og samle kringkastingsrettigheter, billettsalg, lisensiering og sponsorinntekter i ett enkelt privat foretak . Datterselskapet ble verdsatt til 20 milliarder dollar . FIFA uttalte at de ville hente inn inntil 4,2 milliarder dollar fra eksterne investorer ved å selge minoritetsandeler, og at pengene deretter skulle fordeles til FIFAs 211 medlemsforbund . Infantino tilbød hvert medlemsforbund en umiddelbar utbetaling på 20 millioner dollar – og inntil 66 millioner dollar mer per forbund innen 2038 – for å stemme gjennom planen .
Den enestående motstandsbølgen – som kombinerte forbundsopprør, en truet europeisk boikott, politisk fordømmelse fra Downing Street og intern FIFA-dissens – tvang Infantino til å skrinlegge forslaget 31. juli 2026 . FIFA utstedte en uttalelse sent den dagen om at forslaget ble trukket tilbake .
Kollapsen av planen svekket Infantino politisk, og forbund som lenge hadde vært misfornøyd med hans ledelsesstil, ble nå oppmuntret til å kreve styringsreformer . Selv om forslaget er dødt, gjenstår spørsmålene det reiste – om FIFAs åpenhet, forholdet til privat kapital og hvem som egentlig eier VM – uløste.