Dette er de første gamle koppegenomene som er funnet i Amerika, og samtidig den første direkte molekylære dokumentasjonen på at europeere introduserte sykdommen i den nye verden .
Datering av mumiene viser at de døde en gang mellom 1492 og 1631 . Den ekstreme tørrheten i Atacamaørkenen bidro til å bevare restene naturlig. Beinprøvene var opprinnelig samlet inn for å undersøke menneskelig DNA – virusfunnet kom derfor som en overraskelse .
Virusgenomene fra de to personene var nesten identiske. Det tyder på at de kan ha blitt smittet under det samme utbruddet, eller av den samme virusvarianten . Forskerne har kalt linjen CAM9, etter Camarones 9-området .
CAM9 tilhører en nå utdødd linje av variolavirus. Den skiller seg fra koppevariantene som var kjent på 1900-tallet .
Genetiske analyser viser at linjen ligger ved roten av grenen som senere utviklet seg til den såkalte alastrim-kladen, en mildere form for kopper . CAM9 representerer dermed en viruslinje som sirkulerte i den tidlige kolonitiden, men som forsvant før moderne tid.
Samtidig har linjen et felles opphav med variolavirus fra den gamle verden. Det støtter at viruset kom fra Europa, ikke at det hadde utviklet seg isolert i Amerika . Forskerne plasserer CAM9 mellom virusstammer fra middelalderens Europa og varianter som sirkulerte senere, og fyller dermed et viktig hull i virusets evolusjonshistorie .
Ved å sammenligne de gamle genomene med kjente virusvarianter anslår forskerne at CAM9 skilte lag fra sin europeiske forløper på 1400- eller 1500-tallet. Det passer med den første fasen av den spanske koloniseringen .
Dateringen av mumiene – i noen tilfeller så tidlig som rundt 1492 – viser at kopper var til stede i Sør-Amerika i løpet av den første generasjonen etter Columbus’ ankomst .
Historiske kilder beskriver et ødeleggende koppeutbrudd i Andes-regionen på 1520- og 1530-tallet, i perioden da spanjolene erobret Inkariket. De nye genomene er det første fysiske beviset som passer med denne tidslinjen .
CAM9 overlevde ikke inn i moderne tid. Dagens historiske koppevarianter – sykdommen ble erklært utryddet i 1980 – tilhører en annen og senere utviklet gren .
Det kan bety at flere koppevarianter ble introdusert fra Europa, og at bare noen av dem fikk fotfeste og ble dominerende i århundrene som fulgte . Virusets historie i Amerika var altså trolig mer sammensatt enn én enkelt, lineær introduksjon.
Forskerne fant også tegn på at CAM9 allerede hadde sluttet å miste gener. Selv om variolaviruset opprinnelig hadde zoonotisk opphav, var det på dette tidspunktet fullt tilpasset mennesker som vert .
Historikere har lenge ment at kopper var en viktig årsak til den dramatiske nedgangen i befolkningen blant urfolk etter Columbus’ ankomst. I enkelte områder anslås nedgangen til mellom 50 og 90 prosent. Frem til nå har denne forklaringen imidlertid manglet direkte genetisk bekreftelse .
Studien gir nå den første molekylære støtten til denne historiske fortellingen. Patogengenetikeren Shigeki Nakagome, som var med på studien, sa at funnet er «den første molekylære bekreftelsen på at kopper ble fraktet til Amerika i kolonitiden» .
Funnet har også betydning utover kopper:
CAM9 er derfor mer enn en ny virusvariant. Genomet gir for første gang et direkte genetisk svar på et historisk spørsmål: Kopper kom til Amerika etter 1492, som en følge av europeisk kolonisering, og bidro til en av de mest ødeleggende demografiske katastrofene i historien.