Suno dømt for brudd på opphavsretten i Tyskland

Hva handlet Suno-saken om?

GEMA hevdet at Suno hadde brukt, lagret og reprodusert verk fra organisasjonens repertoar uten tillatelse eller betaling til rettighetshaverne. Søksmålet omfattet seks konkrete sanger, blant annet Boney M.-låten «Rasputin» .

Saken ble først tatt ut i München i november 2024, før den formelle klagen ble levert i januar 2025 .

Sunos forsvar bygget blant annet på at:

• det ikke nødvendigvis skjer en opphavsrettsrelevant kopiering når musikk brukes til modelltrening,
• sanger som ligger offentlig tilgjengelig på nettet, ikke nødvendigvis krever særskilt tillatelse for AI-trening, og
• AI-musikken som genereres, ikke er gjenkjennelig som de konkrete originalverkene.

Domstolen godtok ikke disse argumentene .

Hvorfor mente retten at treningen krenket opphavsretten?

Kjernen i avgjørelsen er at retten behandlet både innmatingen av musikk i treningsmaterialet og den påfølgende interne lagringen eller «memoreringen» i modellen som opphavsrettsrelevante reproduksjoner .

Med andre ord var det ikke avgjørende for retten om Sunos ferdige lydfiler alltid kunne kobles direkte til en bestemt sang. Selve bruken og lagringen av beskyttede verk i modellens utvikling kunne være nok til å utløse ansvar etter tysk opphavsrett.

Retten avviste også at det å gjøre musikk tilgjengelig på nettet innebærer et stilltiende samtykke til kommersiell AI-trening . Den mente videre at tysk lov kunne anvendes på et USA-basert selskap fordi tjenesten er tilgjengelig for tyske brukere, og fordi treningen innebar reproduksjoner i Tyskland .

Dette må Suno gjøre

Dommen pålegger Suno å:

• stanse og avstå fra å bruke GEMA-beskyttede verk til AI-trening uten lisens ,
• legge frem en detaljert oversikt over inntektene fra den aktuelle AI-musikktjenesten ,
• betale erstatning til GEMA, der beløpet skal beregnes etter at inntektene er dokumentert , og
• fjerne eller dokumentere sletting av GEMA-beskyttede verk fra treningsdatasettene .

Suno har sagt at selskapet er uenig i avgjørelsen og vil anke til den høyere regionale domstolen i München . En anke kan føre til en periode med betydelig juridisk usikkerhet mens saken behandles videre.

En forlengelse av OpenAI-dommen

Suno-avgjørelsen bygger videre på den tidligere saken GEMA mot OpenAI. Den 11. november 2025 kom München-domstolen til at OpenAI hadde krenket tysk opphavsrett ved å bruke sangtekster uten lisens i utviklingen av ChatGPT .

I den saken mente retten at opphavsrettsbeskyttede tekster både var blitt tatt inn i treningsmaterialet og lagret på en måte som gikk lenger enn en kortvarig analyse. Den avviste derfor at det tyske unntaket for tekst- og datautvinning (§ 44b i den tyske opphavsrettsloven) kunne beskytte denne typen generativ AI-trening .

Suno-dommen styrker dermed en tydelig tysk rettslig linje: Kommersiell trening av generative modeller på opphavsrettsbeskyttet innhold kan kreve lisens, selv om selskapet hevder at modellen ikke kopierer sangene på vanlig vis.

Samtidige saker i USA

Det juridiske bildet er annerledes i USA. Recording Industry Association of America (RIAA) gikk i juni 2024 til sak mot både Suno og Udio på vegne av Sony Music, Universal Music Group og Warner Music Group .

Siden har sakene utviklet seg i ulike retninger:

• Warner Music Group inngikk forlik med Suno i november 2025. Avtalen omfattet et lisensieringssamarbeid og Sunos kjøp av Warners billettjeneste Songkick .
• Universal Music Group inngikk forlik med Udio i oktober 2025, med en modell for lisensiert bruk .
• Sony Music fortsetter søksmålene mot både Suno og Udio .
• Universal Music Group fortsetter søksmålet mot Suno .
• De amerikanske sakene er fortsatt i en forberedende fase. Det er ennå ikke kommet noen realitetsavgjørelse om hvorvidt Sunos bruk kan forsvares som «fair use» .

Suno har erkjent at opphavsrettsbeskyttede lydopptak inngikk i treningsmaterialet, men argumenterer for at de genererte resultatene er transformerende og ikke erstatter markedet for originalmusikken . Selskapets begjæring om en avgjørelse basert på «fair use» ventes behandlet senere i 2026 .

Europa og USA vurderer saken gjennom ulike briller

Forskjellen mellom rettssystemene kan få stor betydning for hele AI-musikkbransjen.

I Tyskland har München-avgjørelsene lagt vekt på om selve treningen og modellens lagring av beskyttede verk utgjør reproduksjon etter opphavsretten. Retten har også avvist argumenter om at tekst- og datautvinningsreglene eller generelle sikkerhetsventiler automatisk beskytter kommersielle AI-modeller .

I USA dreier hovedspørsmålet seg i større grad om fair use, en konkret vurdering etter amerikansk rett. Her skal blant annet formålet med bruken, hvor transformativ den er, og hvilken effekt den har på markedet, veies mot hverandre. Ingen amerikansk domstol har foreløpig avsagt en realitetsdom om fair use i en AI-musikksak.

Hva kan dommen føre til?

Større økonomisk og teknisk press på Suno

Suno kan få et betydelig økonomisk ansvar i Tyskland. Først må selskapet redegjøre for inntektene, og deretter kan erstatningen beregnes . Selskapet kan også bli nødt til å trene modellene på nytt uten GEMA-beskyttet materiale eller inngå en lisensavtale. Begge deler kan innebære kostbar teknisk ombygging og endringer i kvaliteten på resultatene.

Mer lisensiering i AI-musikk

Dommen kan fremskynde et skifte bort fra en «hent først, spør senere»-strategi og over mot modeller der musikken er lisensiert på forhånd. Forlikene mellom Warner og Suno samt Universal og Udio viser allerede en mulig vei: mer kontrollerte plattformer der rettighetshaverne får betalt og kan sette rammer for bruken .

Mulige følger for andre AI-verktøy

Rettens vurdering av at modelltrening og intern «memorering» kan være opphavsrettsrelevante reproduksjoner, kan bli brukt som argument i fremtidige saker om bilde-, tekst- og videogenerering. Dommen kan også styrke posisjonen til europeiske organisasjoner for kollektiv rettighetsforvaltning, som GEMA, PRS for Music og SACEM, i forhandlinger med AI-selskaper.

For artister og andre skapere er signalet tydelig: Europeiske domstoler er villige til å prøve AI-selskaper mot eksisterende opphavsrettsregler. Det kan føre til flere søksmål, flere kollektive krav og et sterkere press for at AI-musikk skal bygges på lisensiert materiale.