Krig og «super-El Niño» kan gi nytt press på verdens matforsyning

Det avgjørende er ikke bare hvor sterkt værfenomenet blir, men hvor det slår til. El Niño kan gi tørke i deler av Asia og Australia, mens enkelte områder i Sør-Amerika kan få bedre vekstforhold. Dermed kan verdensmarkedet få både underskudd og overskudd samtidig.

Eurasia Group: 10–18 prosent høyere råvarepriser

En analyse fra Eurasia Group, omtalt 31. juli 2026, anslår at prisene på matvarer som hvete, mais og ris kan stige 10–18 prosent innen sommeren 2027. Vurderingen bygger på at krigene i Iran og Russland–Ukraina sammenfaller med et super-El Niño .

Intervallet gjelder en bred kurv av matråvarer, ikke nødvendigvis hvert enkelt kornslag. Poenget er at flere tilbudssjokk kan forsterke hverandre: dyrere energi øker kostnadene ved produksjon og transport, gjødsel blir mindre tilgjengelig, og dårlig vær kan redusere avlingene i viktige produsentland.

JPMorgan: høyere inflasjon, men ingen enkeltprognose for hvete

JPMorgan-økonomer advarte 24. juli 2026 om at et super-El Niño kombinert med høyere energipriser som følge av konflikten i Midtøsten, kan legge om lag 0,3 prosentpoeng til den globale konsumprisveksten i 2027. Fremvoksende økonomier ventes å bli særlig utsatt .

Bankens vurdering innebærer blant annet at:

• El Niño alene kan bidra med rundt 0,2 prosentpoeng til global inflasjon, mens energipriseffekten står for resten .
• JPMorgan ser en betydelig sannsynlighet for at værfenomenet når «super»-nivå, men har ikke publisert konkrete pris­mål for hvert enkelt kornslag i de tilgjengelige kildene .
• Bankens bidrag er først og fremst en makroøkonomisk vurdering. Det finnes ikke egne offentlige JPMorgan-prognoser for hvete-, mais- og rispriser i materialet som ligger til grunn her.

JPMorgan har også anslått at selve El Niño-effekten på global matvareinflasjon kan være rundt 0,7 prosentpoeng på toppen av værsjokket. Dette er et mål på matvareinflasjonens toppvirkning, og bør derfor ikke blandes direkte med anslaget på 0,3 prosentpoeng for samlet global inflasjon .

Hva kan skje med hvete, mais og ris?

JRC peker på at virkningene ikke blir like for alle råvarer. Durumhvete og i noen grad mais kan bli dyrere, mens prisene på soyabønner og amerikansk Hard Red Winter-hvete i enkelte El Niño-scenarioer kan falle. Ris kan først bli litt billigere og deretter stige når virkningen på produksjonen blir tydeligere .

Matinflasjonen kan utvikle seg svært ulikt

Prognosene spriker fordi de bygger på ulike forutsetninger. IMF anslår at matprisene globalt vil øke 6,0 prosent i 2026 . Verdensbankens basisscenario peker mot en økning på 2,5 prosent i den globale matvareindeksen i 2026, men understreker at risikoen klart heller mot høyere priser . Et annet World Bank-scenario anslår rundt 2 prosent i 2026 og 1 prosent i 2027 dersom forstyrrelsene i Midtøsten avtar .

Anslagene for selve El Niño-sjokket varierer fra 10 til 50 prosent for viktige basisvarer, avhengig av region og styrke. De mest utsatte varene kan få enda større utslag . Allianz vurderer at Asia står overfor den største forstyrrelsesrisikoen, mens deler av Latin-Amerika kan få bedre vekstforhold og dermed et større tilbud av korn og oljefrø .

Forbrukerprisene vil dessuten kunne reagere med forsinkelse. Det tar tid før dårligere avlinger slår inn i lagre, kontrakter, transportkostnader og butikkpriser. Derfor kan værfenomenet svekkes før alle økonomiske konsekvenser er over.

Store lagre gir en buffer – men den kan forsvinne raskt

Det viktigste motargumentet mot et kraftig globalt prissjokk er at lagrene av ris, soyabønner, mais og hvete nærmer seg historisk høye nivåer . Det betyr at markedet i utgangspunktet kan tåle en del avlingssvikt uten umiddelbar mangel.

Men lagrene er ikke jevnt fordelt, og land kan velge å begrense eksporten for å sikre egne markeder. Slike tiltak kan raskt gjøre det vanskeligere for importavhengige land å få tak i mat, selv om det samlet sett finnes nok råvarer i verden .

Gjødselkostnadene legger til et ekstra press. Ureaprisen steg 46 prosent fra måned til måned tidlig i 2026, noe som kan gjøre det dyrere å så og samtidig føre til lavere planting i markedsåret 2026/27 . Verdensbanken anslår dessuten at gjødselprisene i gjennomsnitt kan stige 31 prosent i 2026 .

Det som avgjør frem mot sommeren 2027

Det mest sannsynlige bildet er ikke én lik prisoppgang over hele verden, men et mer ujevnt og volatilt marked. Utviklingen vil særlig avhenge av:

1. om El Niño faktisk når rekordstyrke og hvor lenge det varer,
2. om krigene fortsetter å forstyrre energi, gjødsel og handelsruter,
3. om produsentland innfører eksportbegrensninger,
4. hvor mye globale lagre kan frigjøres, og
5. om Midtøsten-forstyrrelsene avtar slik Verdensbankens basisscenario forutsetter .

Dersom konfliktrelaterte forsyningsproblemer avtar, kan lagrene bidra til å holde prisene i sjakk. Dersom krig, dyrere innsatsfaktorer og ekstremvær fortsetter samtidig, øker risikoen for at prispresset varer gjennom 2027 – og at enkelte råvarer forblir dyre også i 2028.