Slik ble Facebook-grupper og falske rykter drivkraften bak Ceuta-krisen

Den 27. juli, bare få dager før masseankomsten, hadde gruppen over 20 000 medlemmer, ifølge den lokale kringkasteren Ceuta TV . Medlemmene delte blant annet skjermbilder fra Google Maps som målte avstanden rundt Tarajal-moloen, betongkonstruksjonen som markerer sjøgrensen. Andre la ut bilder av våtdrakter, diskuterte hvordan man kunne komme seg i vannet og koordinerte avreiser fra den marokkanske grensebyen Fnideq .

Planleggingen var ikke begrenset til én Facebook-gruppe. En rekke kortlivede kontoer på TikTok og Instagram publiserte videoer som framstilte vellykkede grensekryssinger som noe enkelt og oppnåelig . WhatsApp-grupper ble brukt som kanaler for løpende koordinering da datoen nærmet seg .

Ryktet om en «åpen» grense

Den viktigste drivkraften var likevel ikke kartene eller utstyrsrådene. Det var et vedvarende og viralt rykte om at Spanias grense var «åpen» – og at spanske myndigheter ikke ville stanse eller pågripe personer som nådde land i Ceuta .

Påstanden spredte seg i ukene før 30. juli gjennom de samme kanalene. TikTok-videoer viste mennesker som gikk i land uten å bli stanset, men flere av klippene stammet fra tidligere hendelser eller var redigert slik at deler av situasjonen ble utelatt. Facebook-innlegg og WhatsApp-kjeder forsterket budskapet: «Grensen er åpen. De slipper dere inn.»

Ryktet var falskt. Men da opplysningene ble avkreftet, var allerede titusenvis av mennesker på vei ut i vannet.

Enkelte marokkanske medier lanserte samtidig en annen forklaring. De hevdet at kampanjen i sosiale medier kunne ha vært et koordinert forsøk på å gi inntrykk av ustabilitet i Marokko og så tvil om landets evne til å kontrollere grensene. Dette skjedde samtidig med markeringen av 27-årsjubileet for kong Mohamed VIs tronbestigelse . Påstanden er ikke etablert som et faktum, og marokkanske myndigheter avviste den. De viste i stedet til «kriminelle organisasjoner» og sa at samarbeidet med Spania fortsatt var «eksemplarisk» .

Opptil 60 000 ankom på to døgn

Mellom 30. og 31. juli skal anslagsvis 50 000 til 60 000 migranter ha kommet inn i Ceuta. De fleste svømte rundt eller vasset forbi Tarajal-moloen .

Ceuta har rundt 83 000 innbyggere. Byens president, Juan Jesús Vivas, beskrev situasjonen som «fullstendig uholdbar» . Minst 57 mennesker døde, hovedsakelig ved drukning, noe som gjorde hendelsen til en av de dødeligste i enklavens historie .

Til sammenligning krysset rundt 10 000 mennesker inn i løpet av to døgn under den forrige store Ceuta-krisen i mai 2021 .

Returer, militær og statsministerbesøk

Spanske og marokkanske myndigheter satte raskt i gang tiltak. Innen 31. juli var minst 48 300 migranter returnert til Marokko som del av en samordnet returaksjon . Spania satte inn de væpnede styrkene for å støtte Guardia Civil, det spanske grense- og politikorpset, ved grensen .

Statsminister Pedro Sánchez reiste til Ceuta sammen med innenriksminister Fernando Grande-Marlaska . Sánchez la skylden på menneskesmuglernettverk og lovet å samarbeide med marokkanske myndigheter for å «gjenopprette normaliteten så snart som mulig» .

Den raske returen av mange av de ankomne dempet imidlertid ikke de politiske konsekvensene. Vivas sa at mottakssystemet var overbelastet, og at hundrevis av migranter sov ute . Han ba Madrid erklære nasjonal unntakstilstand, men innenriksdepartementet avviste først kravet .

En europeisk politisk brannfakkel

Høyrepopulistisk motreaksjon

Høyrepopulistiske og ytre høyre-partier i Spania og andre europeiske land brukte masseankomsten som argument for at Sánchez-regjeringens innvandringspolitikk hadde mislyktes. Italias innenriksminister varslet strengere kontroller av ikke-EU-borgere som kom fra Spania, mens andre tok til orde for å suspendere Spanias deltakelse i Schengen-samarbeidet .

Nye spenninger mellom Madrid og Rabat

Hendelsen forverret også forholdet mellom Spania og Marokko. Le Monde beskrev utviklingen som et nytt lavpunkt i forholdet mellom Madrid og Rabat. Marokko ble anklaget for enten å ha mistet kontrollen eller stilltiende ha tillatt masseankomsten for å legge press på Spania . Marokkanske myndigheter avviste dette og viste til kriminelle aktører .

En humanitær nødssituasjon

Vivas erklærte en «fullstendig humanitær og sosial nødssituasjon». Byens mottakskapasitet var sprengt, og mange ankomne manglet et sted å sove . Situasjonen viste hvor sårbar Ceuta er: Den lille spanske enklaven ligger på nordkysten av Afrika og har EUs eneste landgrenser mot Afrika, sammen med den spanske enklaven Melilla.

Konsekvenser for Schengen og EU

Frankrikes innenriksminister Laurent Nunez sa at landet ville styrke grensekontrollen mot Spania og aktivere en hurtigstyrke for grenseberedskap . Danmarks statsminister Mette Frederiksen ba EU om å «vurdere alle alternativer», inkludert spørsmålet om Spanias Schengen-status .

Dermed ble Ceuta-krisen raskt en del av den bredere europeiske debatten om kontrollen ved EUs yttergrenser, asylpolitikk og framtiden for Schengen-området.

Hva saken viser

• Sosiale medier kan fungere som infrastruktur. Masseankomsten framstår ikke som fullstendig spontan. I ukene før hendelsen ble det delt kart, utstyrsråd og praktisk informasjon i åpne grupper.
• Desinformasjon kan akselerere en allerede planlagt bevegelse. Påstanden om at grensen var åpen, gjorde en koordinert grensekryssing til en langt større massebevegelse på svært kort tid.
• Plattformansvar blir et sentralt spørsmål. At sentrale Facebook-grupper fortsatt var aktive mens grensekryssingen pågikk, reiste spørsmål om hvor effektivt plattformene håndhever regler mot innhold som legger til rette for menneskesmugling .