Problemene har fortsatt inn i 2026. Produksjonsanslagene fra de 17 største gruveselskapene er redusert med 199 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. Det er også kommet ytterligere nedjusteringer fra First Quantum og Rio Tinto .
Et annet tydelig tegn på knapphet er at behandlings- og raffineringsgebyrene for kobberkonsentrat har falt mot null. Når smelteverkene nesten ikke tar betalt for å behandle konsentratet, tyder det på at råvaren er vanskelig å få tak i . Samtidig venter International Copper Study Group at produksjonen av raffinert kobber bare vil øke med 0,9 prosent i 2026 .
Når kobberprisen stiger, øker normalt marginene til produsentene raskt. Det har gjort gruveaksjer og børshandlede kobberfond til noen av de tydeligste vinnerne i råvareoppgangen.
Kobberprisen steg 43,93 prosent i 2025, en utvikling som endret markedets forventninger til både lønnsomheten i gruvesektoren og den fremtidige balansen mellom tilbud og etterspørsel . Kobbergruveaksjer steg enda kraftigere i samme periode, ifølge en rapport om gruvesektoren .
BHPs konsernsjef har samtidig advart om at de høye prisene neppe vil falle raskt. Flere investeringsbanker mener også at oppgangen kan fortsette inn i 2026 fordi de underliggende forsyningsproblemene er strukturelle, ikke bare midlertidige .
Pengepolitikken i USA har gitt kobbermarkedet ekstra medvind. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve gjennomførte tre rentekutt på 25 basispunkter – i september, oktober og desember 2025. Lavere renter bidro til å svekke dollaren, og det gjør kobber, som prises i dollar, rimeligere for kjøpere med andre valutaer .
Rentekutt reduserer også alternativkostnaden ved å eie råvarer. Når avkastningen på kontanter og rentebærende plasseringer blir lavere, kan investorer i større grad søke mot råvarer og andre risikofylte aktiva. Fed har signalisert at den kan fortsette den mildere linjen inn i første kvartal 2026 .
Handelspolitikken har gjort prisbildet mer uoversiktlig. Utsikter til amerikansk toll på raffinert kobber har fått amerikanske selskaper til å fremskynde importen og bygge opp lagre før eventuelle tiltak trer i kraft .
Det har bidratt til at kobber trekkes inn i USA, samtidig som lagrene utenfor landet blir knappere. Resultatet er et mer oppstykket marked, der regionale priser beveger seg ulikt. Denne «tollruletten» har lagt et ekstra, politisk drevet påslag oppå de allerede stramme markedsforholdene .
På etterspørselssiden er den langsiktige historien fortsatt sterk. Kobber leder elektrisitet effektivt og brukes i alt fra strømnett og elbiler til vindturbiner, solkraft og datasentre.
AI-utbyggingen er blitt en ny og kraftig etterspørselsdriver. Store AI-datasentre kan bruke 40 000–50 000 tonn kobber hver, blant annet i kabling, strømforsyning og kjølesystemer .
Den bredere energiomstillingen trekker i samme retning. S&P Global anslår at den globale kobberetterspørselen kan øke med 50 prosent, til 42 millioner tonn, innen 2040 . Optimisme rundt kinesisk økonomisk gjeninnhenting og nye infrastrukturinvesteringer har også støttet prisene .
Det sterke prisbildet betyr ikke nødvendigvis at all etterspørsel er like solid. Goldman Sachs og Macquarie har advart om at deler av rallyet kan skyldes spekulative kapitalstrømmer og lagerbygging før amerikanske tollsatser, snarere enn en tilsvarende økning i faktisk fysisk forbruk .
Synlige kobberlagre har økt med mer enn 870 000 tonn siden starten av 2025. Av dette ble 444 000 tonn lagt til i 2025, mens ytterligere 429 000 tonn er kommet til i 2026 .
Det gjør markedet utsatt for en korreksjon dersom tollfaren avtar, importbeholdningene begynner å tømmes eller gruveproduksjonen tar seg raskere opp enn ventet. På lengre sikt er imidlertid kombinasjonen av svak tilbudsvekst og strukturell etterspørsel fra strømnett, AI og elektrifisering fortsatt en viktig støtte for kobberprisen.