Det høye antallet missiler var spesielt viktig. Analysegruppen Critical Threats Project vurderte at Russland forsøkte å utnytte Ukrainas mangel på avskjæringsmissiler mot ballistiske mål .
Ukraina kan ofte forstyrre eller skyte ned mange Shahed-lignende droner med rimeligere systemer. Ballistiske missiler krever derimot avanserte og kostbare avskjærere, som Patriot-missiler, og slike lagre er begrensede. Ifølge ukrainske opplysninger ble 320 av de 358 målene skutt ned eller forstyrret – blant dem ett ballistisk missil, 54 kryssermissiler og 265 droner . Tallene viser samtidig forskjellen mellom droneforsvar og forsvar mot ballistiske missiler.
Zelenskyjs vekt på «asymmetriske tiltak» signaliserer at Kyiv ikke bare vil be om flere av de samme vestlige systemene. Landet forsøker også å utvikle egne teknologiske svar på et problem som allierte ikke nødvendigvis kan løse raskt nok .
De konkrete løsningene er ikke offentlig spesifisert. Poenget med møtet var likevel tydelig: Ukraina må finne nye måter å redusere virkningen av russiske ballistiske angrep på, samtidig som landet fortsetter å presse partnerne for mer avansert luftvern.
At Moskva kunne samle 358 våpen i én angrepsbølge, viser Russlands evne til å konsentrere og mette det ukrainske forsvaret. Droner kan ofte bekjempes i stort antall, mens ballistiske missiler er vanskeligere å stanse. Så lenge mangelen på avskjæringsmissiler består, kan Russland derfor fortsette å påføre kritisk infrastruktur og sivile områder betydelig skade .
Dette gir Russland et viktig strategisk initiativ i luftkrigen. Ukrainas utfordring er ikke bare å skyte ned flest mulig mål, men å prioritere de dyreste og farligste våpnene med et begrenset antall avskjærere.
Zelenskyj brukte også angrepet til å øke presset på NATO-landene, blant annet under toppmøtet i Ankara og i samtaler med enkeltland. Han sa at Ukraina kan håndtere det meste på egen hånd, men at landet er avhengig av partnernes vilje når det gjelder luftvern .
Formuleringen om «utilstrekkelige eller forsinkede» leveranser viser en økende spenning mellom Ukrainas akutte behov på slagmarken og tempoet i den vestlige støtten.
Samtidig var hastemøtet mer enn en ny appell til utlandet. Ved å godkjenne teknologiske mottiltak og reformer i egne styrker samme dag som angrepet, forberedte Ukrainas ledelse seg også på at tilgangen på vestlige avskjæringsmissiler kan forbli knapp .