Koboltboomen i Kongo kan ha skjult enorme mengder uran

Uranet kan ha fulgt kobolten ut av landet

Forskerne anslår at mellom 2 000 og 5 000 tonn naturlig uran ble eksportert fra DR Kongo i forsendelser med kobolthydroksid i perioden 2000–2024 . Kobolthydroksid er et mellomprodukt som senere raffineres videre.

Ifølge studien tilsvarer dette en teoretisk mengde som kan brukes til å fremstille spaltbart materiale til rundt 600–1 500 atomvåpen. Alternativt kan mengden gi brensel til en standard lettvannsreaktor i 10–25 år . Beregningen beskriver et mulig råstoffpotensial – ikke at uranet faktisk er blitt brukt til våpen.

Mindre enn 10 prosent av materialet ser ut til å ha vært offentlig deklarert og underlagt IAEAs sikkerhetskontroll . Det meste av kobolten skal ha gått til Kina, der rundt 95 prosent av verdens koboltraffineringskapasitet ligger .

Forskerne understreker at de ikke har funnet bevis for at uranet ble eksportert med hensikt å lage våpen . Problemet er at materiale som ikke er deklarert, heller ikke er underlagt de samme begrensningene for videre bruk.

Store mengder kan ha endt i gruveavfall

Studien anslår også at mellom 1 000 og 4 000 tonn uran kan ha blitt kassert i gruveavfall, såkalte tailings, i kjemisk mobile former . Det betyr at stoffene lettere kan bevege seg med regn- og grunnvann.

Konsekvensene kan være spredning av radioaktivt støv, forurensning av vann og forurensning av jordsmonn rundt gruvene . For gruvearbeidere kan langvarig eksponering for lave stråledoser eller innånding av radongass fra radioaktivt materiale øke risikoen for kreft og andre helseproblemer .

Kongolesiske myndigheter skal ha søkt utenlandsk finansiering for å installere strålingsmålere på lastebiler som forlater landet .

Et sikkerhetshull utenfor IAEAs kontroll

Uran som ikke rapporteres til IAEA, inngår ikke i den vanlige internasjonale regnskapsføringen. Forskerne advarer derfor om at materialet i prinsippet kan havne i et sivilt atomprogram eller et militært program uten tilstrekkelig innsyn .

For å spore uranet kombinerte forskerne data om mineralforekomster, geokjemi, handel fra enkeltgruver og kjemiske modeller for koboltbehandling . Arbeidet bygger også på en presentasjon Manzuk holdt ved Princeton i oktober 2025, der han undersøkte hvordan uran og kobolt forekommer sammen i malm .

Forskerne vil ha strengere kontroll

Forskerne anbefaler flere tiltak for å tette hullet i kontrollsystemet :

• En omfattende nasjonal gjennomgang av gruvedriften i DR Kongo.
• Nye regler for å skille uran fra kobolt i utvinnings- og foredlingskjeden.
• Regelmessige analyser av kobolthydroksid før eksport.
• Strålingsovervåking av gruvearbeidere.
• Bedre overvåking for å sikre mer miljøansvarlig gruvedrift.
• Et bedre regnskap over hvor mye uran som utvinnes og sendes ut av landet.

På lengre sikt mener forskerne at kobolt bør raffineres til metall i DR Kongo i stedet for at rått kobolthydroksid eksporteres. Da kan det bli lettere å skille ut og kontrollere uranet før produktet forlater landet .

– På bakgrunn av funnene mener jeg det trengs en omfattende nasjonal gjennomgang av gruvedriften i DR Kongo og nye regler for å skille uran fra koboltforsyningskjeden, sa Philippe i en pressemelding fra universitetet .