Zuckerberg beskrev ikke først og fremst en videreutvikling av dagens chatboter. Personlige agenter skal kunne automatisere oppgaver og hjelpe brukerne med blant annet karriere, økonomi, helse og relasjoner – også når brukeren ikke selv er aktiv . Han omtalte muligheten som «nesten uunngåelig» .
Meta ser for seg to nivåer i dette systemet:
Blant Metas mange plattformer trakk Zuckerberg særlig frem WhatsApp. Tjenesten er allerede et sted der brukere møter Meta AI, og selskapet ser ut til å ville bruke WhatsApp som en sentral distribusjonskanal for både personlige agenter og bedriftsagenter .
Det betyr at AI-funksjonene kan bli tett koblet til samtaler, kundeservice og handel i en app mange allerede bruker daglig.
Meta gjorde Meta Business Agents tilgjengelig globalt på WhatsApp og Messenger i andre kvartal. Mer enn én million bedrifter bruker allerede agentene hver uke til å kommunisere med kunder eller fullføre salg . Utrullingen utvides nå også til direktemeldinger på Instagram .
Zuckerberg beskrev løsningen som en «bedrift i en boks»: En AI-agent skal kunne håndtere kundeservice, salg og support uten at virksomheten må bygge hele systemet fra bunnen av .
Meta rapporterte inntekter på 60,8 milliarder dollar, en økning på 28 prosent fra samme periode året før og over analytikernes forventninger . Resultatet per aksje (EPS) ble imidlertid 6,18 dollar, mot prognoser på rundt 7,17 dollar .
De samlede kostnadene økte 55 prosent til 42,0 milliarder dollar. Økningen ble blant annet drevet av AI-infrastruktur, 2,4 milliarder dollar i juridiske kostnader og utgifter til sluttpakker .
Samtidig økte Meta investeringene til omtrent 31,1 milliarder dollar i kvartalet. Det var nesten like mye som selskapets kontantstrøm fra driften på 31,9 milliarder dollar . Resultatet ble at den frie kontantstrømmen falt fra 8,55 milliarder dollar året før til 784 millioner dollar .
Meta har også hevet den nederste grensen for forventede investeringer i 2026 fra 125 til 130 milliarder dollar, mens øvre grense fortsatt er 145 milliarder dollar . Til sammenligning brukte selskapet 72 milliarder dollar på investeringer gjennom hele 2025 .
Tidligere i juli kunngjorde Meta et samarbeid med kapitalforvalteren BlackRock om å bygge et nytt AI-datasenter i El Paso i Texas. Investeringen er omtalt som rundt 14 milliarder dollar, og anlegget skal få en kapasitet på én gigawatt .
Datasenteret er en del av Metas omfattende utbygging av kapasitet for å støtte selskapets AI-modeller og agentstrategi.
Metas satsing på virtuell virkelighet og annen maskinvare, Reality Labs, fikk et driftsunderskudd på 4,62 milliarder dollar i andre kvartal. Inntektene var 431 millioner dollar .
Det bringer de samlede tapene i divisjonen over 80 milliarder dollar siden Meta begynte å rapportere økonomien separat . Tapet var riktignok noe lavere enn enkelte analytikere hadde fryktet, men Reality Labs er fortsatt en betydelig belastning for selskapets økonomi .
Aksjefallet på rundt 10 prosent i etterhandelen speilet investorenes bekymring for flere ting samtidig: høyere AI-kostnader, kraftig redusert fri kontantstrøm, svakere resultat per aksje enn ventet og utsikter til enda større investeringer .
Zuckerberg satser dermed på at personlige AI-agenter skal bli et masseprodukt for milliarder av mennesker. Foreløpig må Meta overbevise markedet om at de enorme investeringene i datasentre og datakraft etter hvert kan gi en tilsvarende stor inntektsvekst.