Droner mot Wildberries og russiske oljeraffinerier setter Russland under press

Selskapet, som Ukraina anklager for å støtte den russiske krigsinnsatsen, ble rammet av minst ti angrep i løpet av én uke. Flere lagerbygninger tok fyr, og minst ni ansatte ble drept, mens flere titall ble skadet . Angrepene har samtidig rammet små selgere som er avhengige av Wildberries' distribusjonsnettverk.

Nå forsøker selskapet å flytte eller spre deler av kapasiteten til Kasakhstan. Ifølge avisen Kommersant ser Wildberries etter omtrent 100 000 kvadratmeter lagerplass og skal være villig til å leie nesten all tilgjengelig moderne lagerkapasitet i landet . En kilde sa til avisen at selskapet var rede til å «ta hvert eneste tilgjengelige lager i Kasakhstan» .

Det er imidlertid langt fra sikkert at markedet kan absorbere et så stort behov. Ved utgangen av 2025 hadde Kasakhstan rundt 1,9 millioner kvadratmeter moderne logistikkareal, med en ledighet på bare 5,8 prosent . Innen midten av 2026 hadde det totale arealet økt til 2,4 millioner kvadratmeter, men tilbudet var fortsatt stramt. Ingen enkelt lagerbygning i landet hadde 100 000 kvadratmeter ledig .

Wildberries har allerede rundt 50 000 kvadratmeter logistikkapasitet i Kasakhstan, fordelt på åtte lagre og sorteringssentre . Selskapet bygger også større knutepunkter: et anlegg på over 100 000 kvadratmeter i Almaty og et kompleks på 160 000 kvadratmeter i Astana. Astana-anlegget er ventet ferdigstilt i 2027 .

Kreml har selv erkjent at situasjonen er alvorlig. 21. juli sa talsperson Dmitrij Peskov til journalister: «Situasjonen er faktisk vanskelig på grunn av tapene både selskapet selv og representanter for små og mellomstore bedrifter har lidt» .

194 angrep mot oljeraffinerier har rammet drivstofforsyningen

Den andre delen av dronekampanjen retter seg mot Russlands energiinfrastruktur. Siden starten av 2026 har ukrainske droner angrepet russiske oljeraffinerier minst 194 ganger. Mai var den mest intense måneden, med 16 registrerte angrep . Ved utgangen av juni skal åtte av Russlands ti største raffinerier ha blitt skadet .

Det internasjonale energibyrået IEA advarte allerede mot slutten av 2025 om at droneangrepene ville holde russisk raffinerivirksomhet nede minst fram til midten av 2026 . Ifølge russiske myndigheter hadde angrepene i begynnelsen av juli redusert raffinerikapasiteten med rundt 42,74 prosent av den beregnede total kapasiteten .

Innen juli var bensinproduksjonen falt til omtrent 65 prosent av gjennomsnittet for årstiden . En CNN-gjennomgang viste at nær sagt alle Russlands 83 regioner opplevde bensinmangel eller forstyrrelser i leveransene. Mange bensinstasjoner innførte rasjonering .

Krisen ble først tydelig i det russisk-okkuperte Krim i mai. Der ble det erklært unntakstilstand, og 21. juni ble salg av drivstoff til allmennheten forbudt . Deretter spredte mangelen seg til hele Russland – på tvers av landets elleve tidssoner .

Resultatet har vært køer på flere timer ved bensinstasjoner, stengte stasjoner og minst to rapporterte dødsfall . For mange russere har dette blitt en av de mest synlige forstyrrelsene i hverdagen siden krigen startet .

Bensinmangelen presser Putins oppslutning

Drivstoffkrisen har også fått en politisk konsekvens. Vladimir Putins oppslutning har falt markant gjennom flere uker, og målingene viser det kraftigste fallet siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Mot slutten av juni falt Putins oppslutning til det laveste nivået på åtte år . Den statlige meningsmåleren VTsIOM registrerte deretter en ny ukentlig nedgang i begynnelsen av juli, samtidig som andelen som ikke støttet presidenten økte .

I midten av juli viste en måling fra Public Opinion Foundation (FOM) et fall på fem prosentpoeng på én uke – fra 71 til 66 prosent. Det var det kraftigste ukefallet siden invasjonen startet . Andelen som uttrykte misnøye, steg til 16 prosent, det høyeste nivået siden krigen begynte .

Flere målinger peker på bensinmangelen som den viktigste forklaringen på utviklingen. Mangel på bensin toppet listen over befolkningens bekymringer i flere uker på rad . Det uavhengige russiske etterforskningsmediet Agentstvo skrev at «den avgjørende hendelsen for de fleste russere denne uken var bensinmangel og stigende drivstoffpriser» .

VTsIOMs tall viste også at Putins oppslutning hadde falt for fjerde uke på rad, til 65,1 prosent per 12. juli – det laveste nivået siden fullskalainvasjonen. Andelen som ikke støttet presidenten, var 23,4 prosent . Ettersom flere av målingene kommer fra statlige eller Kreml-tilknyttede institutter, bør tallene leses med det forbeholdet. Likevel peker de samme målingene på at bensinmangel og prisøkninger har blitt et sentralt irritasjonsmoment.

To parallelle presslinjer

Utviklingen kan oppsummeres slik:

Droneangrep mot oljeraffinerier → redusert raffinerikapasitet og bensinproduksjon → mangel og rasjonering i nesten hele Russland → fall i Putins oppslutning.

Parallelt:

Droneangrep mot Wildberries-lagre → forstyrrelser i Russlands største netthandelsnettverk → behov for alternativ lagerkapasitet i Kasakhstan.

De to utviklingene skjer samtidig. Angrepene rammer dermed både energiforsyningen og infrastrukturen bak den russiske forbrukerøkonomien – og bringer krigens konsekvenser nærmere hverdagen til millioner av russere .