FIFA skal fortsatt ha flertall og dermed den overordnede kontrollen, mens eksterne investorer får en minoritetsandel uten operativ styring, ifølge organisasjonens egen beskrivelse av planen .
FIFA har framstilt kapitalinnhentingen som en måte å finansiere utviklingsprogrammer og øke støtten til medlemsforbund over hele verden .
Thrive Eternal, et investeringsfond ledet av Joshua Kushner, er omtalt som en mulig ledende investor . Kushner er bror til Jared Kushner, som er svigersønn til USAs president Donald Trump .
Kildene beskriver investorgruppen som aktuell eller forventet – ikke som endelig bekreftet. Thrive Capital, selskapet som står bak Thrive Eternal, er også omtalt blant de mulige hovedaktørene . Tidligere Liberty Media-sjef Greg Maffei skal dessuten ha bidratt som kommersiell rådgiver i arbeidet med å etablere virksomheten .
Tidligere FIFA-president Sepp Blatter gikk hardt ut mot forslaget 29. juli 2026 . Han mener verdensmesterskapet ikke bør gjøres om til et finansielt produkt for private investorer.
«Fotballen tilhører ingen enkeltperson og ingen institusjon. Den tilhører folket. VM er ikke et kommersielt aktivum som tilhører noen få ledere», sa Blatter .
Blatter advarte også om at FIFA ville miste «sjelen» sin dersom organisasjonen ble omgjort til en profittorientert selskapsstruktur . Kritikken har samtidig blitt møtt med påminnelser om Blatters egen fortid og korrupsjonsskandalene som preget FIFA under hans ledelse, noe enkelte medier har oppsummert med «se hvem som snakker» .
Den kraftigste institusjonelle reaksjonen kom fra UEFA, det europeiske fotballforbundet. UEFA sa at forslaget krysser en grense som fotballens styrende organer aldri bør krysse:
«Dette er ikke FIFAs å selge. Ingen av oss eier fotballen.»
UEFA hevdet at «fotballens sjel og styring ikke er omsettelige verdier», særlig når det er uklart hvem som vil tjene økonomisk på avtalen . Forbundet vurderte et krisemøte og mulige reaksjoner, der en boikott av framtidige VM-turneringer ble omtalt som ett av alternativene .
Kritikken handler derfor ikke bare om aksjesalget i seg selv. UEFA og andre aktører frykter at private investorer på permanent basis får økonomiske interesser i kommersielle rettigheter knyttet til verdens største fotballturneringer – og dermed indirekte innflytelse over hvordan sporten styres .
Motstanden kom også fra andre deler av fotballen:
Reaksjonene viser et bredere spørsmål om åpenhet og maktfordeling: Hvem har rett til å kommersialisere inntektene fra VM, og hvor mye kontroll bør private kapitalinteresser få over en turnering som oppfattes som et globalt felleseie?
FIFA framstiller FFE som en effektiv kommersiell struktur som kan frigjøre milliarder til fotballutvikling, samtidig som FIFA beholder flertall og kontroll . Kritikerne ser derimot en mulig privatisering av deler av VM-økonomien.
Derfor har uttrykk som «å selge fotballens sjel» fått så stor kraft i debatten. Motstanderne mener planen kan gjøre VM til en investeringsressurs for en begrenset gruppe kapitalaktører, i stedet for først og fremst å være en turnering for landslag, spillere og supportere .
Planen er fortsatt avhengig av støtte fra FIFAs 211 medlemsforbund. Fram mot avstemningsfristen 19. september vil striden derfor ikke bare dreie seg om penger, men også om hvem som skal ha eierskap til fotballens framtid.