Missilangrep, nye frontlinjer og Trumps trussel om et «massivt angrep»

Den skjøre stillheten brøt sammen tirsdag og onsdag, 28.–29. juli. Irans revolusjonsgarde, IRGC, satte inn et overraskelsesangrep med ballistiske missiler mot amerikanske militære installasjoner i Jordan, blant annet Muwaffaq Salti-flybasen, der amerikansk personell fra CENTCOM holder til . Det amerikanske militæret opplyste at alle missilene i angrepet tirsdag ble avskåret . Jordanske myndigheter sa også at fem missiler ble stanset over landet .

Dette kom etter et separat iransk angrep mot en jordansk base 17. juli. Ifølge amerikanske tjenestemenn traff et missil modulbygg med innkvartering for amerikanske soldater. To amerikanske soldater ble drept . Enkelte rapporter har omtalt et tredje dødsfall, men opplysningene om antallet varierer i kildematerialet.

Trump vurderte et angrep «større enn noen gang»

Allerede 23. juli sa president Donald Trump til Axios at han vurderte et «massivt angrep» på Iran – større enn angrepene under operasjon «Epic Fury». «Jeg vurderer et massivt angrep. Større enn noen gang før», sa Trump .

Dagen etter møtte han sine øverste militære rådgivere for å vurdere alternativene . New York Times rapporterte 25. juli at Trump hadde valgt å ikke trappe opp krigen umiddelbart .

Etter de nye missilangrepene 29. juli lovet Trump imidlertid i et Fox News-intervju å «slå» Iran og varslet en kraftig opptrapping . Han har også offentlig sagt at han nærmer seg en beslutning om angrep i en ny og større skala . Det er fortsatt uklart om, når og hvordan en slik beslutning vil bli gjennomført.

En ny front i Irak

Samtidig som Iran skjøt mot amerikanske styrker i regionen, gjennomførte USA og Saudi-Arabia felles presisjonsangrep i det østlige Irak. Målene var grupper som er alliert med Iran, særlig enheter knyttet til Popular Mobilization Forces (PMF), en paraplyorganisasjon som omfatter flere iranskstøttede militser .

Saudi-Arabia sa at angrepene var et svar på droneangrep mot oljeinstallasjoner i landet. Riyadh hevdet at dronene var sendt fra irakisk territorium av Iran-allierte militser . Den amerikanske sentralkommandoen viste til mer enn 30 IRGC-styrte droneangrep de siste 72 timene .

Minst 20 PMF-medlemmer ble meldt drept . Iraks statsminister Ali al-Zaidi innkalte til et ekstraordinært møte i landets nasjonale sikkerhetsråd og fordømte angrepene som en «farlig opptrapping» . Angrepene åpnet dermed en ny irakisk front i den stadig bredere USA–Iran-konflikten .

Samtalene om Hormuzstredet fortsetter

Oman har forsøkt å mekle mellom USA og Iran om gjenåpningen av Hormuzstredet. 27. juli sa Oman at samtalene gjorde «fremskritt», og at Iran deltok i prosessen .

Det finnes derimot ikke tilstrekkelig dokumentasjon i kildene på at Iran uttrykkelig avviste et omansk forslag om felles kontroll over stredet. NPRs rapport beskriver pågående samtaler og at Iran hadde stanset gjengjeldelsesangrep under den amerikanske pausen – ikke at Tehran hadde avvist den omanske kanalen . Påstanden om en slik avvisning kan derfor ikke bekreftes.

Oljeprisen og det som fortsatt er uklart

Den eskalerende konflikten har igjen skapt uro i energimarkedene og lagt press oppover på oljeprisene . Time koblet 25. juli opptrappingen direkte til kraftig stigende energipriser .

Kildematerialet som er tilgjengelig her, bekrefter imidlertid ikke den nøyaktige Brent-prisen 30. juli eller at den sikkert lå over 100 dollar fatet. Et slikt nivå er forenlig med markedsuroen som er omtalt, særlig etter gjentatte angrep mot energiinfrastruktur i Gulfen og forstyrrelsene i Hormuzstredet, men tallet er ikke uavhengig verifisert.

Det som er best dokumentert, er at våpenpausen brøt sammen, at Iran angrep amerikanske styrker i Jordan, at Trump vurderte en større militær opptrapping, og at USA og Saudi-Arabia slo til mot Iran-allierte grupper i Irak. Hvor langt konflikten vil spre seg, avhenger i stor grad av Trumps neste beslutning og om den omanske meklingskanalen fortsatt kan holde liv i diplomatiske samtaler.