Behovet blir ekstra tydelig fordi bare rundt 3–6 prosent av europeiske boliger har klimaanlegg . Når hetebølgene blir hyppigere og kraftigere, må derfor mange husholdninger finne en rask måte å kjøle ned boligen på for første gang.
Mideas PortaSplit er et mobilt klimaanlegg med separat inne- og utedel. Utformingen er laget for å møte europeiske regler og kan redusere noen av utfordringene knyttet til permanente installasjoner i vinduer og bygninger .
Modellen ble lansert i Europa i 2024, og Midea opplyser at det nå er solgt mer enn 300 000 enheter i Europa . Bare i 2026 har leveransene til Europa passert 200 000 apparater – en dobling fra året før . I flere markeder har etterspørselen vært større enn lagerbeholdningen.
Den kinesiske produsenten har svart med en omfattende produksjons- og logistikkinnsats:
Også fabrikken i Shunde skal ha gått døgnet rundt for å utnytte resten av den europeiske sommersesongen .
Klimaanlegg løser ett problem, men skaper samtidig en ny utfordring: Strømbehovet øker nettopp når hetebølger allerede setter energisystemene under press. Når mange boliger, kontorer og butikker slår på kjølingen samtidig, kan toppbelastningen bli høy og strømprisene stige.
Sveits opplevde i 2026 den lengste hetebølgen som er registrert i landets rundt 160 år lange meteorologiske historie. Bern hadde 13 sammenhengende tropedager, mens temperaturen i Basel nådde 39 °C .
Kjøle- og ventilasjonssystemer står nå for nær 11 prosent av strømforbruket i Sveits, ikke langt unna oppvarmingens andel på 14 prosent . Et gjennomsnittlig split-anlegg bruker om lag 700–1 000 kWh i året – flere ganger mer enn mange vanlige husholdningsapparater . Når mange anlegg går samtidig under en hetebølge, øker presset på strømnettet.
Midea-fabrikkene i Kina har gått på høygir, og deler har blitt sendt med fly og høyhastighetstog for å øke produksjonen . Det tilgjengelige kildematerialet dokumenterer imidlertid ikke hvor mye dette produksjonsløftet har påvirket Kinas eget strømnett. Det finnes derfor ikke et pålitelig tallgrunnlag for å kvantifisere denne effekten.
Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at utviklingen ikke bare handler om én varm sommer. Det globale strømforbruket til romkjøling var på over 2 900 TWh i 2025, rundt 50 prosent mer enn i 2015 . Med dagens politiske virkemidler ventes forbruket å passere 4 500 TWh innen 2035 .
IEA anslår også at den globale etterspørselen etter energi til romkjøling har økt med rundt 4 prosent i året siden 2000 – dobbelt så raskt som etterspørselen etter oppvarming . Innen 2035 kan kjøling alene kreve ytterligere 1 200 TWh strøm sammenlignet med dagens nivå .
I IEAs scenario for vedtatte og annonserte tiltak, STEPS, ventes den globale effekttoppen å øke med rundt 40 prosent frem mot 2035. Økt behov for kjøling er en viktig årsak . Sammen med datasentre og elektrisk transport beskrives kjøling som en av hoveddriverne bak den kraftige veksten i strømetterspørselen det kommende tiåret .
IEAs Energy Technology Perspectives 2026 viser dessuten at andelen husholdninger globalt med klimaanlegg har tredoblet seg siden 2000, til rundt 40 prosent. Strømbruken til kjøling har i samme periode mer enn doblet seg .
Mideas PortaSplit-boom viser hvor raskt et varmere klima kan endre forbruksvanene i en region med lav utbredelse av klimaanlegg. Men utviklingen gjør også kjøling til et spørsmål om energiplanlegging: Strømnett, kraftproduksjon og bygninger må håndtere høyere forbruk på de varmeste dagene.
For Europa betyr det at klimaanlegg trolig går fra å være et nisjeprodukt til å bli en mer permanent del av bolig- og energimarkedet. Samtidig blir energieffektive apparater, bedre isolasjon, solskjerming og andre passive kjøletiltak viktigere dersom behovet for å holde seg kjølig ikke skal overopphete strømnettet.