Russlands budsjettunderskudd sprekker alle rammer: Nærmer seg 100 milliarder dollar

Skjult pengetrykking gjennom statseide banker

• Ettersom det er svært vanskelig å selge statsobligasjoner i det åpne markedet, tvinger Finansdepartementet statskontrollerte banker til å kjøpe nyutstedte OFZ-obligasjoner. Sentralbanken gir deretter disse bankene likviditet, noe som i realiteten innebærer at det trykkes nye rubler for å finansiere underskuddet. [6, 13] Ukrainsk etterretning omtaler dette som «skjult rubel-utstedelse» – en omvei som i praksis er det samme som å sette i gang seddelpressene. [6, 10] Denne mekanismen er nå den viktigste kilden til å dekke det voksende pengebehovet.

Stans i statlige obligasjonsauksjoner (OFZ-markedet fryser)

• Finansdepartementet suspenderte alle ordinære auksjoner av statsobligasjoner på ubestemt tid 20. juli 2026, etter fire mislykkede salg på rad. [2, 5] To auksjoner ble avlyst, én mislyktes fullstendig, og det eneste vellykkede salget innbrakte bare 9 milliarder rubler (116 millioner dollar) – mot et lånebehov på 1,5 billioner rubler (19,35 milliarder dollar) for kvartalet. Investorer krevde en avkastning på over 16 prosent på langsiktige OFZ-obligasjoner, et nivå departementet mente var uholdbart. [9, 10] RGBI-indeksen for statsobligasjoner falt fra rundt 119 til omtrent 110, det laveste nivået i 2026. Det var første gang siden mars–september 2022 at auksjonene ble stanset.

Putins direktiv om krigsutgifter frem til 2029 – og suspendert budsjettregel

• Den russiske budsjettloven utsetter «null-underskuddsmålet» på ubestemt tid. President Putin har bestemt at krigsrelaterte utgifter skal prioriteres minst frem til 2029. Sentralbanken selv anslår et strukturelt underskudd på 2 prosent av BNP i 2026, 1 prosent i 2027 og 0,5 prosent i 2028 – en klar erkjennelse av at budsjettet vil være langt i rødt i flere år fremover.

Avtagende BNP-vekst og kutt i teknologisatsing

• Den økonomiske veksten bremses av sanksjoner, inflasjon og at store ressurser rettes mot militæret. Regjeringen vurderer kutt i ikke-militære områder. For første gang siden invasjonen av Ukraina inneholder 2026-budsjettet en reduksjon i bevilgningene til nasjonale teknologi- og utviklingsprogrammer, ettersom Kreml prioriterer militære formål over investeringer og innovasjon.

Bredere sanksjoner og krigsbelastning

• Uten tilgang til internasjonale kapitalmarkeder er Russland nesten fullstendig avhengig av et anstrengt hjemlig finanssystem. Kombinasjonen av vestlige sanksjoner, kapitalflukt, fallende forventninger til videre rentekutt fra sentralbanken og stigende inflasjon i midten av 2026, utløste et massesalg av statsobligasjoner som forsterket finansieringskrisen. Hudson Institute beskriver situasjonen som at «seddelpressene går for fullt» og at dette er den eneste gjenværende bufferen.

Hovedpoenget: Russlands budsjettunderskudd i 2026 er ikke et midlertidig problem – det er resultatet av en strukturell felle. Krigsutgiftene øker raskere enn inntektene faller, obligasjonsmarkedet har låst seg, og regjeringen har blitt presset til skjult pengefinansiering som driver inflasjonen og svekker rubelen. Det finnes ingen troverdig plan for å gjenopprette budsjettdisiplin før tidligst i 2029.