Skiftet fremstår først og fremst som pragmatisk, ikke personlig. Trump har sagt til Putin at han ønsker å få slutt på krigen, samtidig som han har vist til de enorme tapene. Vestlige anslag har satt de russiske tapene til rundt 1,4 millioner.

Hvilke forventninger ble ikke innfridd?

Den nøyaktige ordlyden i de private samtalene er ikke kjent. Flere rapporter beskriver likevel forsikringer om en «rask seier på slagmarken» som «gjentatte ganger ikke ble noe av». Tre forventninger ser særlig ut til å ha slått feil:

• Et raskt ukrainsk sammenbrudd: Trump ventet at Russland skulle vinne på kort tid. I stedet holdt Ukraina stand og gjennomførte effektive motoperasjoner, blant annet droneangrep mot russiske oljeraffinerier og havner.
• En forhandlet løsning på russiske premisser: Trump har ønsket en rask vei ut av krigen. Men i juli 2026 skal Putin fortsatt avvise oppfordringer om fredsforhandlinger med Kyiv, mens kilder nær Kreml sier at han heller styrker viljen til å fortsette krigen.
• At personlig kontakt skulle gi konkrete resultater: Etter møtet mellom Trump og Putin i Alaska i august 2025 var forventningen at det skulle komme fremgang. Det skjedde ikke. En russisk presidentrådgiver har senere sagt at Moskva nå venter på «seier, ikke avtaler».

Trump har endret syn på Ukrainas motstand

Også Trumps vurdering av Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har endret seg markant. Frankrikes president Emmanuel Macron sa at Trump da han kom tilbake til makten, trodde at «Ukraina kom til å tape».

Vendepunktet ser ut til å ha kommet gjennom en kombinasjon av utviklingen på slagmarken og diplomatisk påvirkning. Ukraina har vist at landet fortsatt kan holde stand og ramme russisk energiinfrastruktur med asymmetriske droneangrep. Denne motstandskraften skal ha gjort inntrykk på Trump.

Et møte med Zelenskyj under G7-toppmøtet i Frankrike i juni 2026, tilrettelagt med støtte fra europeiske allierte, bidro også til å endre Trumps vurdering. Ved slutten av juli meldte flere medier at Trump var imponert over ukrainernes motstandskraft og hadde fått et bedre forhold til Zelenskyj.

Det betyr ikke nødvendigvis at Washington har lagt alle tidligere forbehold til side. Men Trumps vurdering av Ukrainas evne til å stå imot Russland skal nå være langt mer positiv enn ved starten av presidentperioden.

Forslaget om luftvåpenhvile

USA og Ukraina diskuterte i slutten av juli 2026 et forslag om en delvis luftvåpenhvile. Tanken er å stanse luftangrep som et mulig første steg i et nytt forsøk på å få Russland tilbake til fredsforhandlinger.

Dette er status:

• Møte i Washington: Zelenskyj møtte Trump 28. juli. Forslaget om å stanse deler av luftangrepene var blant temaene som sto høyt på dagsordenen.
• Russlands reaksjon: Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa at det var «for tidlig» å kommentere opplysningene. Han avfeide dem som medieoppslag og «ikke noe mer».
• USAs diplomatiske linje: Utenriksminister Marco Rubio møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Manila 23. juli, på sidelinjen av et ASEAN-møte. Rubio sa at USA er rede til å spille en «konstruktiv rolle», men understreket samtidig at det «ikke finnes noen rask vei til en avtale». Ifølge Rubio vil diplomati kreve langvarig innsats og nye ideer.
• En vanskeligere russisk posisjon: Reuters har meldt at Putin foreløpig heller kan komme til å trappe opp krigen enn å forhandle. Ukrainas droneangrep mot russisk energiinfrastruktur skal ifølge kilder nær Kreml ha gjort Russland mer fast bestemt på å fortsette kampene.

Ingen avtale ennå

Luftvåpenhvilen er fortsatt på diskusjonsstadiet mellom Kyiv og Washington. Forslaget var ved utgangen av juli ikke formelt lagt frem for Moskva, og Kreml viste ingen tydelig interesse for å støtte det.

Samtidig forsøker Trump-administrasjonen å holde liv i en diplomatisk kanal. Det viktigste spørsmålet fremover er derfor ikke bare om USA og Ukraina kan bli enige om rammene, men om Russland vil se en slik begrenset våpenhvile som et første steg mot forhandlinger – eller som et pressmiddel det kan avvise.

Rubios advarsel er foreløpig den mest presise oppsummeringen: Det finnes ingen rask vei til en avtale, og et gjennombrudd bør ikke tas for gitt.

Skiftet fremstår først og fremst som pragmatisk, ikke personlig. Trump har sagt til Putin at han ønsker å få slutt på krigen, samtidig som han har vist til de enorme tapene. Vestlige anslag har satt de russiske tapene til rundt 1,4 millioner.

Hvilke forventninger ble ikke innfridd?

Den nøyaktige ordlyden i de private samtalene er ikke kjent. Flere rapporter beskriver likevel forsikringer om en «rask seier på slagmarken» som «gjentatte ganger ikke ble noe av». Tre forventninger ser særlig ut til å ha slått feil:

• Et raskt ukrainsk sammenbrudd: Trump ventet at Russland skulle vinne på kort tid. I stedet holdt Ukraina stand og gjennomførte effektive motoperasjoner, blant annet droneangrep mot russiske oljeraffinerier og havner.
• En forhandlet løsning på russiske premisser: Trump har ønsket en rask vei ut av krigen. Men i juli 2026 skal Putin fortsatt avvise oppfordringer om fredsforhandlinger med Kyiv, mens kilder nær Kreml sier at han heller styrker viljen til å fortsette krigen.
• At personlig kontakt skulle gi konkrete resultater: Etter møtet mellom Trump og Putin i Alaska i august 2025 var forventningen at det skulle komme fremgang. Det skjedde ikke. En russisk presidentrådgiver har senere sagt at Moskva nå venter på «seier, ikke avtaler».

Trump har endret syn på Ukrainas motstand

Også Trumps vurdering av Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har endret seg markant. Frankrikes president Emmanuel Macron sa at Trump da han kom tilbake til makten, trodde at «Ukraina kom til å tape».

Vendepunktet ser ut til å ha kommet gjennom en kombinasjon av utviklingen på slagmarken og diplomatisk påvirkning. Ukraina har vist at landet fortsatt kan holde stand og ramme russisk energiinfrastruktur med asymmetriske droneangrep. Denne motstandskraften skal ha gjort inntrykk på Trump.

Et møte med Zelenskyj under G7-toppmøtet i Frankrike i juni 2026, tilrettelagt med støtte fra europeiske allierte, bidro også til å endre Trumps vurdering. Ved slutten av juli meldte flere medier at Trump var imponert over ukrainernes motstandskraft og hadde fått et bedre forhold til Zelenskyj.

Det betyr ikke nødvendigvis at Washington har lagt alle tidligere forbehold til side. Men Trumps vurdering av Ukrainas evne til å stå imot Russland skal nå være langt mer positiv enn ved starten av presidentperioden.

Forslaget om luftvåpenhvile

USA og Ukraina diskuterte i slutten av juli 2026 et forslag om en delvis luftvåpenhvile. Tanken er å stanse luftangrep som et mulig første steg i et nytt forsøk på å få Russland tilbake til fredsforhandlinger.

Dette er status:

• Møte i Washington: Zelenskyj møtte Trump 28. juli. Forslaget om å stanse deler av luftangrepene var blant temaene som sto høyt på dagsordenen.
• Russlands reaksjon: Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa at det var «for tidlig» å kommentere opplysningene. Han avfeide dem som medieoppslag og «ikke noe mer».
• USAs diplomatiske linje: Utenriksminister Marco Rubio møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Manila 23. juli, på sidelinjen av et ASEAN-møte. Rubio sa at USA er rede til å spille en «konstruktiv rolle», men understreket samtidig at det «ikke finnes noen rask vei til en avtale». Ifølge Rubio vil diplomati kreve langvarig innsats og nye ideer.
• En vanskeligere russisk posisjon: Reuters har meldt at Putin foreløpig heller kan komme til å trappe opp krigen enn å forhandle. Ukrainas droneangrep mot russisk energiinfrastruktur skal ifølge kilder nær Kreml ha gjort Russland mer fast bestemt på å fortsette kampene.

Ingen avtale ennå

Luftvåpenhvilen er fortsatt på diskusjonsstadiet mellom Kyiv og Washington. Forslaget var ved utgangen av juli ikke formelt lagt frem for Moskva, og Kreml viste ingen tydelig interesse for å støtte det.

Samtidig forsøker Trump-administrasjonen å holde liv i en diplomatisk kanal. Det viktigste spørsmålet fremover er derfor ikke bare om USA og Ukraina kan bli enige om rammene, men om Russland vil se en slik begrenset våpenhvile som et første steg mot forhandlinger – eller som et pressmiddel det kan avvise.

Rubios advarsel er foreløpig den mest presise oppsummeringen: Det finnes ingen rask vei til en avtale, og et gjennombrudd bør ikke tas for gitt.