SK Hynix, den sørkoreanske minnebrikkeprodusenten som leverer til Nvidia, meldte om en økning på 557 prosent i kvartalets driftsresultat. Resultatet endte på rekordhøye 60,54 billioner won, tilsvarende 41,62 milliarder dollar, for perioden april–juni .
Det var likevel ikke nok. Analytikerne hadde ventet rundt 64 billioner won, og aksjen falt mellom 10 og 19 prosent i Seoul etter resultatslippet .
Det samme mønsteret hadde allerede vist seg hos Samsung Electronics tidligere i juli. Selskapet leverte et resultat som var høyere enn både Nvidia og Apples, men aksjen falt 8 prosent fordi tallene ikke nådde markedets svært høye AI-forventninger .
Budskapet til investorene var tydelig: AI-aksjene var priset for feilfri gjennomføring. «Bra, men ikke perfekt» var ikke lenger godt nok .
Tirsdag 28. juli kunngjorde AMD en avtale med Core Scientific om tilgang til 500 megawatt datasenterkapasitet, med mulighet for å utvide avtalen til 2,5 gigawatt . AMDs brikker skal brukes i anleggene for selskapets sluttkunder.
Avtalen skulle i utgangspunktet løse en viktig flaskehals i AI-utbyggingen: mangelen på tilgjengelig datasenterkapasitet. Men investorene tolket den også som et mulig eksempel på «sirkulær finansiering» – at brikkeprodusenter bidrar økonomisk til å skape etterspørsel etter sine egne produkter .
Investeringsbanken Wedbush mente avtalen «kommer med en hake», noe som forsterket bekymringen for at AI-selskapene bruker for mye penger på å bygge opp etterspørselen . AMD-aksjen falt 5,7 prosent onsdag, selv om avtalen isolert sett kunne vært positiv .
Salgspresset var del av en bredere revurdering av hvor lønnsomme de enorme AI-investeringene faktisk kan bli. Investorer stilte spørsmål ved om hyperselskapenes massive kapitalutgifter – altså investeringer i blant annet datasentre og datakraft – vil gi bærekraftig avkastning .
En rapport om at Nvidia vurderer å bidra med rundt 250 milliarder dollar til et datasenterprosjekt knyttet til OpenAI, bidro til spørsmålet: Bygges det for mye kapasitet?
Nvidias samlede AI-infrastrukturavtaler på rundt 750 milliarder dollar økte samtidig bekymringen for gjeld og finansieringsrisiko i sektoren . Michael Field, sjefstrateg for aksjer i Morningstar, beskrev fallet som et resultat av svekket tillit og stemning snarere enn en plutselig forverring i selskapenes fundamentale resultater .
Flere meldinger om Kinas raske fremgang innen avansert brikkeproduksjon traff markedet omtrent samtidig.
Utviklingen skapte frykt for at Kina på sikt kan oversvømme det globale markedet med brikker og presse marginene til produsenter i Sør-Korea og USA . En Bloomberg-indeks over asiatiske halvlederaksjer falt så mye som 7,5 prosent tirsdag alene .
Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, avsluttet sitt todagersmøte onsdag 29. juli. I forkant priset markedet inn rundt 30 prosent sannsynlighet for en renteøkning, blant annet fordi stigende oljepriser økte inflasjonsbekymringen . Oljeprisen steg om lag 8 prosent da kampene knyttet til Iran ble intensivert .
Fed holdt til slutt styringsrenten uendret på 3,50–3,75 prosent. Men tre medlemmer av den pengepolitiske komiteen stemte for en økning på 0,25 prosentpoeng. Det ble oppfattet som en mer haukete overraskelse enn mange investorer hadde ventet, og bidro til å svekke appetitten på risikable vekstaksjer .
Usikkerheten før avgjørelsen hadde allerede lagt ekstra press på markedet . For aksjer med høye verdsettelser er renten særlig viktig: Jo høyere rente, desto mindre attraktive blir fremtidige, usikre inntekter sammenlignet med tryggere plasseringer.
Fallet 29. juli skyldtes ikke én enkelt nyhet, men en flerfaktorsjokk. Rekordresultatet fra SK Hynix ble ikke godt nok fordi forventningene var ekstreme. AMDs store datasenteravtale ble tolket som et mulig tegn på at brikkeprodusenter selv må bidra til å finansiere etterspørselen. Samtidig økte frykten for overbygging innen AI, kinesisk konkurranse og høyere renter.
Kort sagt ble onsdag en test av hvor mye dårlige overraskelser AI-aksjene tåler etter den kraftige oppgangen. Ifølge Morningstars Michael Field var fallet først og fremst uttrykk for svekket tillit, ikke nødvendigvis et bevis på at AI-etterspørselen har forsvunnet .