Den tapte Aquiry-sivilisasjonen: LiDAR viser at millioner en gang bodde i sørvestlige Amazonas

Hva LiDAR-undersøkelsen fant

Forskerteamet, ledet av finske og brasilianske forskere inkludert Alceu Ranzi og Martti Pärssinen, fløy LiDAR over omtrent 4 497 km² med regnskog i den brasilianske delstaten Acre og naboområder . Innenfor dette området identifiserte de 396 tidligere ukjente geoglyfer – store geometriske jordarbeider med grøfter, voller, veier og plattformer . Totalt er det nå bekreftet over 1 300 jordarbeider i regionen .

Ved å ekstrapolere fra dette representative utvalget, anslår forskerne at det kan finnes mellom 20 000 og 30 000 jordarbeider i hele det sørvestlige Amazonas . En rapport nevner en mulig øvre grense på 30 000 . Territoriet som Aquiry-sivilisasjonen okkuperte, er estimert til 183 000 kvadratkilometer – omtrent på størrelse med dagens Syria .

En sivilisasjon av millioner

Studien anslår at Aquiry-sivilisasjonen nådde en toppbefolkning på opptil 3 millioner mennesker rundt år 200 e.Kr. . Sivilisasjonen blomstret fra omtrent 600 f.Kr. til 850 e.Kr. . Befolkningen ble støttet av et nettverk av bosetninger forbundet med veier og jordarbeider, noe forskerne beskriver som en form for lavdensitetsurbanisme . En forsker uttalte at funnet "fullstendig endret min forståelse" av regionens forhistorie .

Hvordan Aquiry forsørget en befolkning på millioner

Aquiry praktiserte brannstyrt jordbruk: de brente bambusdominert skog for å rydde land for åkre og dyrket hovedsakelig mais . Mikrobotaniske bevis fra beslektede områder i sørvestlige Amazonas bekrefter mais som en hovedavling, dyrket gjennom sofistikert landskapsingeniørkunst som inkluderte dreneringskanaler .

Andre dyrkede planter inkluderte sannsynligvis maniok, søtpotet, squash og fpalmefrukter – et mønster av polykultur- og skogbruk som er godt dokumentert over sørlige Amazonas . Jordarbeidene i seg selv – geometriske grøfter, veifyllinger og plattformer – tjente både seremonielle og praktiske formål, inkludert vannhåndtering, territoriell markering og muligens forsvar .

Tilbakevisning av myten om en urørt Amazonas

Funnene tilbakeviser definitivt myten om Amazonas som en "urørt" eller "uberørt" villmark som bare var tynt befolket før europeisk kontakt . Dataene viser at millioner av mennesker bodde i og aktivt formet det sørvestlige Amazonas i nesten 1500 år, og bygget titusenvis av strukturer samtidig som de forvaltet skogen gjennom brann og dyrking . Aquiry tilpasset seg ikke bare skogen; de konstruerte landskapet i en enorm skala, og etterlot et varig menneskeskapt avtrykk som fortsatt kan sees i det moderne skogtaket .

Studien har også samtidsrelevans: å erkjenne omfanget av førkolumbisk arealbruk støtter urfolks landkrav og utfordrer fortellinger som fremstiller Amazonas som en villmark tom for menneskelig historie før kolonialismen .