Når et selskap tar opp et vanlig lån, vises lånet normalt som gjeld i balansen. Ved såkalt finansiering utenfor balansen blir prosjektet i stedet lagt i et separat selskap, finansiert gjennom leieavtaler eller støttet av garantier.
Det betyr ikke nødvendigvis at risikoen forsvinner. Selskapet kan fortsatt være bundet til å betale husleie, kjøpe datakapasitet eller dekke en annen aktørs betalingsforpliktelser i mange år fremover. Men kostnaden fremstår ikke alltid som tradisjonell langsiktig gjeld i hovedbalansen.
Den sveitsiske sentralbankorganisasjonen Bank for International Settlements (BIS) kalte fenomenet «shadow borrowing», eller skyggeopplåning, i sin kvartalsrapport fra mars 2026. Begrepet beskriver avtaler som økonomisk fungerer omtrent som gjeld, men som i stor grad ligger utenfor selskapenes balanser .
Meta brukte en såkalt SPV-struktur – et separat formålsselskap – for AI-datasenteret Hyperion i Louisiana. Prosjektet ble oppgitt til 27,3 milliarder dollar.
I oktober 2025 ble prosjektet flyttet inn i et joint venture med private kredittforvalter Blue Owl Capital. Meta beholdt 20 prosent, mens Blue Owl gjennom holdingselskapet Beignet Investor LLC eier 80 prosent . Syv selskaper registrert i Delaware, med «Beignet» i navnet, ble opprettet som del av strukturen .
Meta førte rundt 2,37 milliarder dollar som en investering knyttet til prosjektet. Omtrent 25 milliarder dollar i gjeld ble dermed ikke synlig som vanlig gjeld hos Meta . Revisoren Ernst & Young skal ha stilt spørsmål ved regnskapsbehandlingen .
BIS beskriver en typisk modell der teknologiselskapet eier en minoritetspost, inngår langsiktige leie- eller kapasitetsavtaler og eventuelt stiller garantier. På den måten erstattes en stor investering her og nå med løpende utgifter over flere år .
Microsoft rapporterte 62,9 milliarder dollar i forpliktelser fra finansielle leieavtaler ved utgangen av tredje kvartal i regnskapsåret 2026, som omfattet de ni månedene frem til 31. mars 2026 . Beløpet fremkommer under linjen «andre forpliktelser», i stedet for som en separat post for langsiktig gjeld.
Selskapets samlede leierelaterte forpliktelser, inkludert operasjonelle leieavtaler og beregnede renter, var på 178,7 milliarder dollar i årsrapporten for regnskapsåret 2025 . I tillegg hadde Microsoft datasenterleieavtaler på 196,6 milliarder dollar som ennå ikke hadde startet .
En finansiell leieavtale ligner økonomisk på et kjøp finansiert med lån: selskapet får tilgang til en eiendel, men binder seg samtidig til fremtidige betalinger.
Alphabet har stilt 43,8 milliarder dollar i kredittgarantier for leiebetalinger knyttet til datasentre som eies av tredjeparter. Dersom leietakeren ikke betaler, kan Alphabet måtte ta regningen .
På balansen ble denne eksponeringen imidlertid oppført med en beregnet virkelig verdi på bare 815 millioner dollar . Alphabet hadde også 7,6 milliarder dollar i finansielle garantier som skulle hjelpe energipartnere med å bestille utstyr med lang leveringstid .
Garantiene økte kraftig – fra 6,5 milliarder dollar i september 2025 til rundt 44 milliarder dollar i juli 2026 .
En restverd garanti innebærer at et selskap lover å dekke deler av verdien på en eiendel dersom den faller under et avtalt nivå. Slike garantier kan fungere som en buffer i finansieringen, men også utløse uventede betalinger.
Moody’s har advart om at hyperskalere – de største leverandørene av sky- og datakapasitet – kan få betydelige kapitalbehov dersom datasenterverdier faller. Risikoen blir særlig relevant når AI-brikker og annet utstyr kan tape seg raskt i verdi .
Amazon hadde 106,3 milliarder dollar i leieforpliktelser for avtaler som ennå ikke var startet, og som derfor ikke var ført på balansen .
Oracle hadde tilsvarende forpliktelser på rundt 260 milliarder dollar – det største enkeltanslaget blant de fem selskapene . Moody’s oppga at de samlede leieforpliktelsene i gruppen hadde vokst til 1,2 billioner dollar, hvorav mer enn 820 milliarder dollar gjaldt leieavtaler som ennå ikke hadde startet .
I praksis betyr det at mange av datasentrene fortsatt bygges, mens selskapene allerede har bundet seg til fremtidige betalinger.
BIS fant at hyperskalere på rundt 18 måneder hadde flyttet mer enn 120 milliarder dollar i AI-relatert datakraftgjeld utenfor balansen . Organisasjonen peker særlig på fire forhold:
BIS har senere trukket frem AI-drevne aktivabobler sammen med statsgjeld som en systemisk risiko. Bekymringen er at investeringene kan ende i et kraftig tilbakeslag dersom etterspørselen etter AI-tjenester ikke blir stor nok til å forsvare utbyggingen .
S&P skal ha nedgradert Oracle til BBB− i juli 2026 – bare ett hakk over det som vanligvis regnes som «junk»- eller høyrisikorating. Rapporter knytter nedgraderingen til Oracles omfattende AI-forpliktelser utenfor balansen .
Prisen på kredittforsikring mot mislighold av Oracle-gjeld, såkalte CDS-er, skal ha steget forbi nivåene under finanskrisen i 2008 . Det tyder på at investorer vurderer selskapets skjulte og fremtidige forpliktelser som en betydelig kredittrisiko.
Alphabet rapporterte negativ fri kontantstrøm i første kvartal 2026 – ifølge rapporteringen første gang siden 2004. Utviklingen ble knyttet til den kraftige økningen i AI-investeringer . En juridisk analyse anslo samtidig at både Alphabet og Meta kunne få negativ fri kontantstrøm på opptil 28 milliarder dollar i 2026 .
Moody’s har også advart mot det de kaller «sirkularitet» i AI-finansieringen. De samme teknologiselskapene kan være de største kundene, finansieringspartnerne og medeierne i datasenterprosjektene.
Hvis ett ledd får problemer, kan tapene derfor spre seg gjennom flere avtaler samtidig. Moody’s har sagt at AI-investeringene truer kredittkvaliteten hos Amazon, Meta og Alphabet .
Tallene er anslag og kan ikke uten videre sammenlignes direkte. Nikkei Asia kom frem til 1,65 billioner dollar, mens andre undersøkelser har anslått 2,13 billioner dollar. Ulikheten kan skyldes forskjellige skjæringstidspunkter og hvilke instrumenter som regnes med .
Opplysningene om Oracles CDS-spread, S&P-nedgraderingen og Alphabets negative kontantstrøm er i materialet i hovedsak basert på sekundær rapportering, ikke på primærdokumenter som er bekreftet her. Selskapene bruker dessuten ulike regnskaps- og opplysningsstandarder.
AI-boomen finansieres ikke bare med synlige lån og obligasjoner. En stor del av regningen kan ligge i spesialselskaper, leieavtaler, garantier og fremtidige kontrakter.
Det samlede anslaget på 1,65–2,13 billioner dollar gjelder fem av USAs største teknologiselskaper. BIS kaller modellen «shadow borrowing» og advarer om at den kan gjøre finanssystemet mer sårbart dersom AI-etterspørselen skuffer. Den avgjørende testen blir derfor ikke bare om selskapene klarer å bygge datasentrene – men om de klarer å tjene nok penger til å betale for dem.