Største genetiske studie av fibromyalgi peker mot hjernen – og HTT-genet

Genene peker mot hjernen og nervesystemet

Et hovedfunn er at arveligheten ved fibromyalgi i særlig grad var knyttet til hjernevev og nervecelletyper . Det støtter forståelsen av fibromyalgi som et nevrologisk syndrom, snarere enn en diffus tilstand uten biologisk grunnlag .

Det betyr ikke at symptomene «sitter i hodet» i betydningen innbilte eller uvirkelige. Funnene peker i stedet mot at hjernen og resten av sentralnervesystemet kan ha en sentral rolle i hvordan smerte og andre symptomer oppstår og bearbeides.

Den overraskende koblingen til HTT-genet

Den sterkeste genetiske sammenhengen ble funnet ved en kodende variant i HTT-genet . Genet er særlig kjent fordi mutasjoner i HTT kan føre til Huntingtons sykdom – en helt annen nevrologisk sykdom.

Koblingen betyr ikke at fibromyalgi og Huntingtons sykdom er samme tilstand, eller at personer med fibromyalgi vil utvikle Huntingtons sykdom. Den kan likevel tyde på at enkelte biologiske mekanismer i nervesystemet overlapper. Siden legemidler som påvirker HTT-relaterte prosesser allerede prøves ut ved Huntingtons sykdom, kan funnet på lengre sikt åpne for undersøkelser av om noen av disse behandlingene også kan være relevante ved fibromyalgi . Det er imidlertid for tidlig å si om slike legemidler faktisk vil virke mot fibromyalgi.

Forskerne trakk også frem flere andre gener med roller i hjernen og nervesystemet, blant annet GPR52, som regulerer HTT, samt CAMKV, DCC, DRD2/NCAM1, MDGA2 og CELF4 . Flere av disse genene er også knyttet til fysiske og psykiske trekk som ofte forekommer sammen med fibromyalgi .

Hvorfor rammes kvinner oftere?

Omtrent 75 prosent av fibromyalgitilfellene forekommer hos kvinner . Forskerne fant likevel at den genetiske oppbygningen av risikoen i stor grad var lik hos kvinner og menn . Med andre ord ser ikke de viktigste genetiske risikofaktorene ut til å være vesentlig forskjellige mellom kjønnene .

Forskjellen i forekomst kan derfor skyldes andre biologiske eller miljømessige forhold, for eksempel hormoner, ulikheter i smertebearbeiding eller forskjellig eksponering for belastninger . Andre studier av kroniske smerter flere steder i kroppen har funnet mange kjønnsspesifikke genetiske signaler, men disse så ikke ut til å være like sterke drivere for fibromyalgi i denne studien .

Genetisk overlapp med andre lidelser

Fibromyalgi opptrer ofte sammen med andre smerte-, psykiske eller kroppslige plager. Studien fant sterke positive genetiske korrelasjoner mellom fibromyalgi og flere andre tilstander. For enkelte av dem var korrelasjonen over 0,7 . Det gjaldt blant annet:

• korsryggsmerter
• posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• irritabel tarm (IBS)
• migrene
• depresjon
• suicidalitet
• ADHD

Dette kan bidra til å forklare hvorfor flere av tilstandene ofte opptrer hos samme person eller i samme familie. En felles genetisk sårbarhet i nervesystemet kan gjøre noen mer utsatt for flere typer smerte og nevropsykiatriske symptomer . Funnene viser imidlertid sammenheng – ikke at én av tilstandene nødvendigvis forårsaker en annen.

Genetisk sårbarhet er ikke det samme som en skjebne

Forskerne understreker at genene alene ikke avgjør om en person utvikler fibromyalgi . Bildet som tegner seg, er snarere et samspill mellom genetisk sårbarhet og miljø eller livshendelser .

Mulige utløsende eller forsterkende faktorer som er omtalt i forskningen, er blant annet:

• fysiske skader eller operasjoner
• infeksjoner, inkludert mulig overlapp med langvarige plager etter covid-19
• smertefulle leddsykdommer som artrose eller revmatoid artritt
• langvarig stress
• belastende livshendelser

Dette kan forklare hvorfor ikke alle med genetisk risiko utvikler fibromyalgi, og hvorfor symptomene hos noen begynner etter en konkret belastning. Samtidig er det ikke grunnlag for å bruke funnene til å forutsi sikkert hvem som vil få sykdommen.

Hva kan studien bety for behandling?

Funnene gir et biologisk rammeverk som kan brukes i videre forskning på:

• diagnostiske verktøy basert på genetiske markører
• biomarkørstyrt behandling som retter seg mot bestemte signalveier i nervesystemet
• mulig gjenbruk av legemidler som allerede undersøkes ved Huntingtons sykdom
• mer individualisert vurdering av risiko og forebygging, der både gener og miljøfaktorer tas med i vurderingen

Studien gir dermed ikke en ferdig gentest eller en ny behandling for fibromyalgi. Den gjør likevel sykdommens biologiske grunnlag tydeligere og kan bidra til at fremtidig behandling i større grad rettes mot mekanismene som faktisk ligger bak symptomene .