Hvordan en våpenhvile mellom USA og Iran løftet markedene – før chipaksjer stupte

Oljeprisen reagerte umiddelbart. Brent-oljen falt rundt 4 prosent til 92,80 dollar fatet i rapportene, fordi risikotillegget som hadde bygget seg opp etter flere uker med angrep, raskt ble redusert . Frykten for forsyningsforstyrrelser gjennom Hormuzstredet – en sentral rute for den globale oljehandelen – avtok også.

Aksjemarkedene tok signalet som en lettelse:

• Dow Jones steg rundt 260 poeng, tilsvarende omtrent 0,6–0,7 prosent, og hadde dermed sin andre oppgangsdag på rad .
• S&P 500- og Nasdaq-futures steg henholdsvis rundt 1 og 1,6 prosent i førhandelen, selv om utviklingen senere ble mer blandet .
• Oppgangen var bred, med de fleste sektorindeksene i pluss .

USAs FN-ambassadør Mike Waltz sa at president Donald Trump hadde valgt å stanse den militære aksjonen for å forfølge en diplomatisk løsning .

Optimismen var likevel langt fra ubetinget. Houthi-bevegelsen angrep oljeanlegg i Saudi-Arabia, og Ukraina gikk til angrep mot et iransk handelsfartøy i Det kaspiske hav samme helg . Likevel valgte investorene på mandag å legge størst vekt på tegnene til nedtrapping.

Så sprakk optimismen i chipsektoren

Tirsdag 28. juli var stemningen snudd. Et globalt salg av halvlederaksjer gjorde det tydelig at markedets største bekymring ikke lenger bare handlet om krig og olje, men også om selve grunnlaget for årets AI-drevne børsoppgang.

Det børsnoterte fondet iShares Semiconductor ETF, kjent som SOXX, falt mer enn 3 prosent i førhandelen. Nasdaq-futures gikk i minus, Nvidia-aksjen falt 5 prosent, og de asiatiske chipmarkedene fikk spesielt hard medfart. Sør-Koreas KOSPI falt til sitt laveste nivå på tre måneder .

Flere bekymringer traff samtidig:

• Investorer ble mer urolige for de enorme finansieringsbehovene i AI-boomen – fra databrikker og datasentre til strømforsyning.
• Wall Street Journal rapporterte at Nvidia var i samtaler om å stille finansieringsgarantier på rundt 250 milliarder dollar for et datasenterprosjekt i Ohio . Beløpet synliggjorde hvor kapitalintensiv AI-satsingen har blitt.
• Økende kinesisk konkurranse innen AI-brikker la ytterligere press på sektoren .
• Etter måneder med sterk oppgang ble verdsettelsene i halvlederaksjer mer sårbare for skuffelser .

Resultatet ble et tydelig skille mellom indeksene. Dow Jones holdt seg relativt godt, støttet av lavere oljepris og mer defensive sektorer, mens Nasdaq og flere asiatiske markeder falt. Det lignet mer på en sektorrotasjon enn på et totalt markedsras – men viste samtidig hvor utsatt teknologisektoren er når investorene begynner å tvile på hvor lenge kapitalfesten kan fortsette .

Lavere oljepris, men ingen stor obligasjonsfest

Dagene illustrerte også hvordan ulike aktivaklasser kan reagere svært forskjellig på den samme nyheten. Oljeprisen fortsatte nedover tirsdag, og Brent nærmet seg 87 dollar fatet mens våpenhvilen holdt .

Lavere oljepris løftet imidlertid ikke obligasjonsmarkedet tilsvarende. Rentene på amerikanske statsobligasjoner holdt seg stort sett stabile. Det tydet på at markedet ikke vurderte oljefallet som sterkt nok eller varig nok til å endre forventningene til amerikansk pengepolitikk .

Dollaren var bredt sett svakere, blant annet fordi den geopolitiske risikopremien avtok og investorene posisjonerte seg foran rentemøtet i Federal Reserve .

Asia ble hardest rammet av chipnedturen. USA og Europa klarte seg bedre, ettersom lavere oljepris hjalp sektorer utenfor teknologien, blant annet industri og råvarer . At Dow steg samtidig som Nasdaq falt, viste derfor først og fremst en omfordeling mellom sektorer – ikke nødvendigvis en systemisk panikk.

Federal Reserve gjorde uken ekstra nervepirrende

I bakgrunnen lå rentemøtet i Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, 29. juli. Markedet priset inn en sannsynlighet på 38 prosent for en renteøkning – et uvanlig høyt nivå for et møte mange ellers hadde ventet ville bli preget av en mer tålmodig linje .

Saxo Bank omtalte møtet som «live», altså at utfallet ikke ble oppfattet som helt avgjort, og påpekte at investorer var på vakt mot en overraskelse i strammere retning . Høyere renter er særlig krevende for vekstaksjer, fordi fremtidige inntekter blir mindre verdt når de diskonteres med en høyere rente. Det bidro til å gjøre teknologi- og chipaksjer ekstra følsomme.

Usikkerheten kom etter to uker der både S&P 500 og Nasdaq hadde falt . Resultatsesongen for andre kvartal ga blandede signaler: Enkelte sektorer startet sterkt, mens chipaksjer allerede var under press . Det store spørsmålet for AI-handelen var dermed blitt mer grunnleggende: Kan enorme investeringer i brikker og datasentre faktisk skape tilsvarende inntekter, eller har markedet investert for mye, for raskt?

Big Tech-resultatene skulle avgjøre neste trekk

Uken 27.–31. juli ble omtalt som en av de travleste i resultatsesongen og som en av årets viktigste uker for Federal Reserve . Investorene ventet på tall fra teknologigigantene som står bak mye av etterspørselen som har løftet halvledersektoren.

Alphabet hadde allerede lagt frem tall som skuffet markedet, og det tynget stemningen før resten av uken . På kalenderen sto blant annet:

• 29. juli: Rentebeslutningen i Federal Reserve. Markedet priset inn 38 prosent sannsynlighet for renteøkning og fulgte nøye med på signaler om en strengere linje .
• Microsoft: Første store teknologiselskap ut og en viktig temperaturmåling på AI-forbruk og skyvekst .
• Meta: En test på om AI-investeringer faktisk kan omsettes til høyere inntekter og vekst i digital annonsering .
• Amazon: En viktig indikator for både forbruket og skytjenestene .
• Apple: Selskapet med den største markedsverdien i gruppen skulle gi signaler om iPhone-etterspørsel og fremdriften i AI-integreringen .

Det viktigste skillet i markedet

De to dagene viste en grunnleggende konflikt i markedet. Lavere oljepris og en mulig diplomatisk nedtrapping mellom USA og Iran var gode nyheter for økonomien som helhet og for sektorer utenfor teknologien. Samtidig rammet frykt for AI-investeringstrøtthet, sterkere kinesisk konkurranse og en mulig strammere Fed nettopp aksjene som hadde ledet oppgangen.

Resultatene fra Big Tech og rentebeslutningen ville derfor bli avgjørende for om chipraset bare var en midlertidig sektorrotasjon – eller begynnelsen på en mer omfattende reversering av AI-handelen .