Krigssjokk ryster verdensøkonomien: Fare for stagflasjon i 2026

Men banken har også modellert langt mørkere utfall. Verdensbankens sjeføkonom Indermit Gill sa til Reuters 22. juli at en eskalering av konflikten mellom USA og Iran kan kutte global vekst til bare 1,3 prosent i 2026 og løfte inflasjonen til 4,5 prosent . I et scenario med en langvarig krise og en oljepris på 115 dollar fatet blir veksten anslått til 2,1 prosent . Banken har dessuten advart om at 32 land allerede er i, eller står i høy risiko for, gjeldsproblemer .

Bank of America: «Mild stagflasjon»

Bank of America var tidlig ute med å beskrive utviklingen som et tydelig stagflasjonssjokk. Bankens økonomer har kuttet prognosen for global vekst i 2026 fra 3,5 til 3,1 prosent, samtidig som inflasjonsanslaget er løftet fra 2,8 til 3,3 prosent .

For USA er vekstanslaget redusert med et halvt prosentpoeng til 2,3 prosent, mens inflasjonen ventes å bli 3,6 prosent. Banken ser dessuten for seg en oljepris på rundt 100 dollar fatet gjennom hele året og en «ny normal» på 90–95 dollar også etter at krigen er over .

«Krigens utbytte så langt: mild stagflasjon», skrev økonomen Claudio Irigoyen. Han understreket samtidig at den varige virkningen vil avhenge av hvor lenge krigen varer .

IMF ser tre scenarier

IMF har lagt frem tre scenarier for krigens økonomiske konsekvenser :

• Referansescenario: Dersom konflikten blir kortvarig, anslås global vekst til 3,1 prosent og global inflasjon til 4,4 prosent. Scenarioet bygger på at energiprisene stiger med 19 prosent .
• Negativt scenario: En lengre konflikt gir et kraftigere energisjokk, høyere inflasjonsforventninger og noe strammere pengepolitikk.
• Alvorlig scenario: En langvarig krig kombinert med stengt eller kraftig begrenset trafikk gjennom Hormuzstredet kan gi betydelig større utslag for både vekst og inflasjon.

IMF-sjef Kristalina Georgieva har sagt til Reuters at krigen allerede har fjernet 13 prosent av den globale oljeforsyningen . IMF anslår at en vedvarende oljeprisøkning på 10 prosent kan legge rundt 0,4 prosentpoeng til inflasjonen . Fondet venter også at global vekst faller fra 3,5 prosent i 2025 til 3 prosent i 2026, før den tar seg opp til 3,4 prosent i 2027 .

Asia merker energisjokket

ADB har redusert vekstanslaget for utviklingslandene i Asia og Stillehavsregionen til 4,9 prosent i 2026, ned fra 5,1 prosent i april og 5,5 prosent i 2025 . Den offisielle juli-rapporten anslår regional inflasjon til 4,3 prosent, opp fra 3 prosent i 2025 . Reuters har omtalt et inflasjonsanslag på 4,6 prosent i samme prognoserunde .

Virkningene begrenser seg ikke til olje og gass. Dyrere gjødsel, andre råvarer og forstyrrelser i leverandørkjedene kan holde prispresset oppe .

OECD har på sin side advart om at en langvarig krig kan sende enkelte land inn i resesjon og gi en betydelig inflasjonsøkning. Organisasjonens hovedscenario innebærer at global vekst avtar fra 3 prosent i 2025 til 2,8 prosent i 2026, før den tar seg opp igjen .

Olje og Hormuzstredet er den store vippefaktoren

Oljeprisen er den viktigste kanalen fra krigen til resten av verdensøkonomien. Konflikten har forverret utsiktene for et underskudd på oljemarkedet i 2026, selv om det fortsatt kan komme et overskudd i 2027 dersom forsyningen normaliseres .

Hormuzstredet er særlig kritisk. Den strategiske sjøveien frakter store mengder energi og er allerede knyttet til betydelige forstyrrelser i markedene. En langvarig stans kan ifølge Goldman Sachs sende Brent-prisen over 120 dollar fatet. JPMorgan har anslått at hver ekstra måned med krig kan legge 7–8 dollar til Brent-prisen.

Prissjokket stopper heller ikke ved bensinpumpen. Verdensbanken venter at gjennomsnittlige gjødselpriser øker med nær 38 prosent i 2026 på grunn av forsyningsforstyrrelser . Råvareprisene, som mange analytikere ventet skulle falle i 2026, har i stedet steget 22 prosent .

Sentralbankene får et vanskelig valg

Når økonomien bremser, skulle sentralbankene normalt kunne kutte renten. Men høyere energi- og matpriser gjør det vanskeligere å få inflasjonen ned. Resultatet kan bli at rentene må holdes høye lenger, eller i verste fall settes opp igjen.

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har holdt styringsrenten på 3,50–3,75 prosent i 2026. Samtidig vurderes sannsynligheten for en renteøkning som høy fordi inflasjonsrisikoen har blusset opp . Verdensbanken har advart om at en ytterligere eskalering kan presse rentene opp også hos andre store sentralbanker .

Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner har ligget over 5 prosent i den lengste sammenhengende perioden siden 2007. Det gjenspeiler både høyere inflasjonsforventninger og stor usikkerhet .

Bedriftene merker også presset. Over tre firedeler av regnskapsførere globalt meldte om økte driftskostnader i andre kvartal 2026, mens 83 prosent av finansdirektørene oppga høyere kostnader.

Ulikt press på regioner og land

• Midtøsten og Nord-Afrika: De største nedjusteringene i vekstprognosene gjelder Midtøsten, Nord-Afrika, Afghanistan og Pakistan . IMF anslår vekst på bare 2 prosent i Gulfstatene i 2026. Saudi-Arabia ventes å være mer robust enn oljeimportører som Egypt og Jordan .
• Afrika: FN har advart om at en langvarig konflikt kan utløse en bred levekostnadskrise på kontinentet, drevet av dyrere mat, drivstoff og gjødsel .
• Fremvoksende økonomier: Disse rammes ofte hardere enn rike land fordi dyrere gjødsel svekker jordbruket, samtidig som matimporten blir dyrere .

Det som kan endre bildet

1. Varigheten er avgjørende. Nesten alle prognosene avhenger av hvor lenge konflikten varer, og av om energiforsyningen – særlig gjennom Hormuzstredet – kan opprettholdes .
2. Verstefall er ikke hovedscenarioet. Verdensbankens anslag på 1,3 prosent vekst og 4,5 prosent inflasjon beskriver en eskalering, ikke bankens mest sannsynlige utfall .
3. Verdensøkonomien har foreløpig vist motstandskraft. Lederne for Det internasjonale energibyrået (IEA), IMF, Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO) skrev i en felles uttalelse 8. juli at økonomien så langt har vært «bredt motstandsdyktig» mot sjokket. Samtidig understreket de at usikkerheten fortsatt er høy .
4. Oljetilbudet kan normaliseres. Utsiktene for 2027 peker fortsatt mot et mulig oljeoverskudd dersom forsyningsforholdene vender tilbake til normalen .

Konklusjonen

Midtøsten-krigen tvinger verdensøkonomien gjennom en smertefull omstilling. Høyere energi- og råvarepriser presser inflasjonen opp, mens usikkerhet, dyrere finansiering og svekket handel trekker veksten ned.

Om dette ender som Bank of Americas «milde stagflasjon» eller utvikler seg til en alvorlig resesjon, avhenger først og fremst av én faktor: når og hvordan krigen tar slutt.