Gigantiske, konsentriske ringer oppdaget i Venus’ øvre atmosfære

Funnene ble publisert i The Planetary Science Journal i juli 2026. Forskerne beskriver dem som en mulig observasjon av planetomspennende, konsentriske tetthetsbølger i Venus’ øvre atmosfære .

Et mønster som bare vises i polarisert lys

ExPo var utviklet for å måle polarisert lys – altså lys der svingningene har en bestemt orientering. Instrumentets konstruksjon, med såkalt dual-beam exchange og double-differencing, reduserer i stor grad polarisering som oppstår i selve instrumentet. Det gjorde det mulig å lete etter signaler helt ned mot én milliondel av den totale lysstyrken .

Forskerne sammenlignet vanlige bilder med bilder der det polariserte lyset var skilt ut. Ringmønsteret dukket bare opp i de polarimetriske dataene. Det ble også observert gjennom flere filtre i det synlige lysspekteret, og ringene ser ut til å være sentrert litt medvinds for punktet på Venus der solen står rett over .

Teamet brukte flere år på å forsøke å avkrefte signalet. Likevel besto mønsteret testene de gjennomførte for å utelukke feil i instrumentet eller databehandlingen . At signalet holdt seg, var imidlertid ikke det samme som at fenomenet var bevist.

Kan gravitasjonsbølger lage ringene?

Den foreløpige forklaringen er planetstore gravitasjonsbølger – bølger som beveger seg gjennom gassen i den øvre atmosfæren. De må ikke forveksles med gravitasjonsbølger fra kolliderende sorte hull. Her handler det om atmosfæriske svingninger som kan endre gassens tetthet.

Numeriske modeller av hvordan lys beveger seg gjennom atmosfæren, viser at tetthetsvariasjoner på omtrent 5–10 prosent over skydekkene kan skape et polariseringsmønster som ligner det forskerne observerte . Så små endringer vil ikke nødvendigvis være synlige i bilder av den totale lysstyrken. Det kan forklare hvorfor ringene har vært skjult i vanlige observasjoner .

Bølgene kan være knyttet til Venus’ såkalte superrotasjon. Planetens øvre atmosfære beveger seg langt raskere rundt planeten enn selve overflaten gjør . Forskerne vet likevel ikke nøyaktig hvilken prosess som eventuelt skaper så store, konsentriske bølger.

Hvorfor er dette ikke en bekreftet oppdagelse?

Forskerne er bevisst forsiktige og omtaler resultatet som en kandidatdeteksjon. Det skyldes særlig to forhold :

1. Observasjonen kan ikke gjentas med samme oppsett. ExPo ble demontert før ringene ble identifisert i arkivdataene. Forskerne kan derfor ikke gjøre en ny observasjon med nøyaktig det samme instrumentet og den samme konfigurasjonen.

2. Det finnes ingen uavhengig bekreftelse. Hele tolkningen bygger på én kort observasjon. Dermed kan forskerne fortsatt ikke fullstendig utelukke en ukjent instrumenteffekt eller fastslå at mønsteret er et varig fenomen i atmosfæren. Det er også mulig at signalet var midlertidig, eller at den spesielle geometrien mellom solen, Venus og teleskopet spilte en rolle.

Observasjonene og simuleringene blir derfor ikke presentert som et endelig svar, men som en oppfordring til nye, målrettede polarimetriske observasjoner av Venus. Slike målinger kan enten bekrefte ringene eller vise at signalet skyldtes noe annet .

Kan metoden brukes på andre planeter?

Resultatet viser hvor mye informasjon som kan ligge skjult i lysets polarisering. En planet kan se jevn ut i et vanlig bilde, samtidig som polarimetriske målinger avslører strukturer i atmosfæren.

Den samme teknikken kan også bli relevant i studier av eksoplaneter. Der kan polarisert lys i prinsippet gi informasjon om atmosfæriske mønstre som ikke kan sees med tradisjonell avbildning .

Forskerne ønsker derfor at nye polarimetriske instrumenter skal utvikles, eller at eksisterende instrumenter tas i bruk for å observere Venus på nytt . Inntil andre observasjoner foreligger, forblir ringene et fascinerende, men ubekreftet signal: Et mønster som overlevde testene forskerne kunne gjøre, men som fortsatt trenger en uavhengig bekreftelse.