Når brukeren ber ChatGPT om å skrive i stil med en nålevende forfatter, avslår chatboten forespørselen. Testene omfattet blant andre:
I en test der modellen ble bedt om å skrive som Stephen King, svarte ChatGPT at den kunne skrive med «kjennetegnene til atmosfærisk, karakterdrevet skrekk og småbyens uro», men at resultatet måtte være «sitt eget» .
Med andre ord: En skrekkfortelling med trykkende stemning og gradvis stigende uro er fortsatt innenfor. En tekst som forsøker å gjenskape Kings gjenkjennelige stemme, er det ikke.
Det finnes likevel tegn til at grensen ikke håndheves helt konsekvent.
En gjennomgang fra teknologipublikasjonen No Latency i juli 2026 fant at ChatGPT avviste forespørsler om å etterligne nålevende forfattere, men fortsatt etterkom forespørsler som nevnte avdøde forfattere som William Shakespeare og Jane Austen .
Andre tester har imidlertid rapportert avslag også når brukerne nevnte døde forfattere . Det betyr at praksisen ser ut til å ha vært i endring, og at den ikke nødvendigvis følger et enkelt skille mellom levende og døde forfattere. En mulig forklaring er at begrensningen særlig retter seg mot nålevende forfattere og rettighetshavere som kan fremme krav om opphavsrettsinngrep .
ChatGPT blokkerer ikke kreativ skriving generelt. Modellen tilbyr i stedet å skrive original tekst basert på brede, beskrivelige egenskaper ved en sjanger eller en litterær teknikk .
En forespørsel om «et kapittel i Stephen Kings stil» kan dermed bli omformulert til en tekst med:
Det er fortsatt mulig å be om en bestemt tone, struktur eller sjanger uten å nevne en konkret forfatter. Den kreative funksjonen er derfor ikke borte; det er den direkte koblingen til en navngitt forfatters særpreg som ser ut til å være satt på vent .
Tidspunktet er påfallende. OpenAI står midt i en omfattende juridisk konflikt om hvordan opphavsrettsbeskyttet materiale er brukt til å utvikle og trene kunstig intelligens.
Per 14. juni 2026 var det registrert 24 opphavsrettssøksmål mot AI-selskaper samlet sett . Andre oversikter teller senere over 100 aktive saker, avhengig av hvilke typer krav og selskaper som inkluderes . OpenAI er selskapet som er saksøkt flest ganger i slike opphavsrettssaker .
OpenAIs samlede juridiske eksponering i aktive saker er anslått til over 10 milliarder dollar, den høyeste eksponeringen for én enkelt saksøkt aktør i dette feltet .
Den 3. april 2025 besluttet et amerikansk dommerpanel for såkalt multidistriktbehandling å samle flere opphavsrettssøksmål mot OpenAI og Microsoft hos én dommer i det sørlige føderale distriktet i New York .
Saken, som er kjent som In re OpenAI, Inc., MDL nr. 3143, ledes av den amerikanske distriktsdommeren Sidney H. Stein . «MDL» står for multidistrict litigation, en ordning der beslektede saker samles for å gjøre bevisinnhenting og saksbehandling mer effektiv og for å unngå motstridende avgjørelser.
Blant sakene og saksøkerne er:
Den 27. oktober 2025 avslo dommer Stein OpenAIs begjæring om å få sentrale deler av forfatternes samlede søksmål avvist . Han mente at forfatterne på en plausibel måte hadde hevdet at tekst ChatGPT genererer, kan krenke opphavsretten deres. Krav om direkte opphavsrettsinngrep kunne derfor gå videre .
Avgjørelsen betyr ikke at retten allerede har slått fast at OpenAI har krenket opphavsretten. Den avgjorde heller ikke hovedspørsmålet om hvorvidt bruk av opphavsrettsbeskyttede verk til trening av AI-modeller kan regnes som «fair use», altså lovlig bruk etter amerikansk rett. Det spørsmålet står fortsatt uavklart .
Authors Alliance har omtalt kjennelsen som en avgjørelse med store konsekvenser for opphavsretten, langt utover kunstig intelligens .
Det korte svaret er: Ikke noe offentlig om selve endringen.
OpenAI har ikke kunngjort en egen regel som sier at ChatGPT skal avvise forespørsler om å etterligne navngitte forfattere, og selskapet svarte ikke på henvendelser fra Ars Technica og andre medier .
Selskapets offentlige Model Spec sier imidlertid at assistentene «må respektere immaterielle rettigheter» og ikke skal generere innhold som krenker tredjeparters immaterielle rettigheter . Dokumentet inneholder ingen uttrykkelig regel om nålevende forfattere eller navngitte skribenter .
Den nye responsen kan derfor tolkes som en praktisk håndheving av en allerede formulert prinsippregel – i en periode der det juridiske presset mot OpenAI øker.
For de fleste brukere er den praktiske forskjellen liten. Du kan fortsatt be om en urovekkende skrekkfortelling, en klassisk detektivgåte eller en tekst med langsom, intens spenningsoppbygging. Det du ikke lenger kan regne med, er at ChatGPT gjenskaper den særpregede stemmen til en bestemt navngitt forfatter .
For forfattere og andre innholdsprodusenter markerer endringen likevel en viktig grense. AI-selskapene begynner i økende grad å skille mellom å bruke generelle litterære virkemidler og å etterligne en identifiserbar persons uttrykk.
Hvor denne grensen skal gå – og om andre tjenester som Claude og Gemini vil innføre tilsvarende begrensninger – er fortsatt uavklart .