Eni og TotalEnergies godkjenner utviklingen av Cronos-feltet

For Kypros betyr dette at flere år med leting og funn offshore nå går over i kommersiell utbygging. For Europa kommer prosjektet på et tidspunkt der energiforsyningen fortsatt er sårbar for geopolitiske konflikter, transportforstyrrelser og konkurranse om LNG-laster.

50/50-eierskap mellom Eni og TotalEnergies

Cronos utvikles som et 50/50-samarbeid mellom italienske Eni og franske TotalEnergies. Eni er operatør for prosjektet .

LNG-produksjonen skal markedsføres likt mellom partnerne. Ved full produksjon innebærer det om lag 1,4 millioner tonn LNG i året til hver av dem, av en samlet kapasitet på rundt 2,8 millioner tonn .

Over tre billioner kubikkfot gass

Cronos-feltet inneholder mer enn 3 billioner kubikkfot gass på stedet – på engelsk «trillion cubic feet», forkortet Tcf . Tidligere anslag fra kypriotiske myndigheter har satt mengden gass på stedet til rundt 3,1 Tcf .

Mengden gass på stedet er ikke det samme som den endelige mengden som kan utvinnes. Hvor store volumer som faktisk kan produseres, avhenger blant annet av utbyggingsløsningen og reservoarets egenskaper.

Første gass i 2028

Partnerne sikter mot at den første kypriotiske gassen skal komme i markedet i 2028 . Produksjonen skal etter planen nå et platånivå på 500 millioner kubikkfot per dag, tilsvarende rundt 2,8 millioner tonn LNG per år .

LNG, eller flytende naturgass, kan fraktes med skip til markeder som ikke er koblet direkte til gassrørledninger. Det gjør at Cronos-gassen kan nå flere internasjonale kjøpere etter at den er behandlet og gjort flytende.

Gassen tar veien via Egypt

Cronos-gassen skal ikke eksporteres fra et nytt, separat LNG-anlegg på Kypros. I stedet skal den sendes gjennom en undersjøisk rørledning til eksisterende infrastruktur i Egypt .

Planen er at gassen først skal behandles i eksisterende Zohr-anlegg offshore Egypt. Deretter skal den fraktes til Damietta LNG-terminalen, hvor den kjøles ned og gjøres flytende for eksport .

I februar 2025 inngikk partnerne en vertslandsavtale – Host Government Agreement, HGA – med Kypros og Egypt. Avtalen etablerte rammer for transport, behandling og eksport av gass på tvers av landegrensene . I oktober 2025 fulgte ytterligere operasjonelle og kommersielle avtaler mellom Egypt og Kypros for behandling og flytendegjøring av gass fra blokk 6 .

Ved å bruke anlegg som allerede finnes i Egypt, kan prosjektet unngå å bygge et helt nytt LNG-anlegg fra grunnen av. Det kan bidra til å korte ned tiden fram til produksjonsstart og utnytte egyptisk LNG-kapasitet som har stått delvis ubrukt .

Hvorfor prosjektet er viktig for Europa

Investeringsbeslutningen kommer mens Europas gassmarked fortsatt er under press. Gasslagrene gikk ut av fyringssesongen på det laveste nivået på fem år, og Europa ble anslått å trenge rundt 180 flere LNG-laster enn året før for å fylle opp lagrene .

Samtidig har konflikten med Iran forstyrret skipsfarten gjennom Hormuzstredet siden begynnelsen av 2026. Equinor har advart om at Europa kan møte et alvorlig gassunderskudd dersom forstyrrelsene varer i én til tre måneder . Ved utgangen av våren lå europeiske gasslagre på litt over 35 prosent .

EU-kommisjonen har oppfordret medlemslandene til å starte lagringssesongen tidlig. Ifølge EUs gasskoordineringsgruppe vil et lagernivå på 80 prosent innen november være tilstrekkelig for å sikre forsyningen gjennom vinteren, men dette avhenger av at det er nok LNG tilgjengelig i markedet . Gruppen har samtidig sagt at det ikke er noen umiddelbar bekymring for forsyningssikkerheten den kommende vinteren. Ny regassifiseringskapasitet som er bygget siden 2022, gir systemet større fleksibilitet, men sikkerhetsmarginene er begrensede .

Cronos vil ikke alene løse Europas gassutfordringer. Produksjonen skal etter planen starte først i 2028, og volumene er små sammenlignet med Europas samlede forbruk. Likevel gir prosjektet Europa en ny og geografisk diversifisert LNG-kilde utenfor de mest utsatte forsyningsrutene .

FID-en ble forsinket fra mars til juli

Den endelige investeringsbeslutningen var opprinnelig ventet innen utgangen av mars 2026. Kypros’ energiminister Michael Damianos bekreftet denne tidsplanen overfor parlamentarikere i februar .

Beslutningen ble imidlertid utsatt til juli, noe som skapte tydelig frustrasjon i Nicosia. Et toppmøte mellom Kypros’ president Níkos Christodoulídis og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi i mars viste at landene fortsatt ønsket et tett energisamarbeid, men den manglende beslutningen fra Eni og TotalEnergies kastet en skygge over planene .

TotalEnergies’ toppsjef Patrick Pouyanné sa senere at selskapet jobbet hardt for å få beslutningen på plass innen utgangen av juli. Den kom 28. juli – på den siste dagen i tidsvinduet selskapet hadde signalisert .

Selskapene og myndighetene har ikke offentlig pekt på én bestemt årsak til forsinkelsen. Prosjektet har blant annet krevd koordinering mellom Kypros, Egypt og de to energiselskapene, samt ferdigstillelse av kommersielle og operasjonelle avtaler for transport, behandling og LNG-eksport .

Kan åpne for flere felt i regionen

Cronos-beslutningen har betydning utover selve feltet. Den:

1. gjør Kypros’ første offshore-gassfunn kommersielt ,
2. etablerer en ny LNG-forsyningskilde for europeiske og internasjonale markeder ,
3. knytter energifremtiden til Kypros og Egypt tettere sammen gjennom felles infrastruktur , og
4. kan legge til rette for at flere funn i nærheten, blant annet det større Glaucus-feltet, senere kan bruke den samme eksportløsningen.

For Kypros er dette dermed mer enn en enkelt investeringsbeslutning: Det er det første konkrete steget inn i landets kommersielle gassindustri.