Wood Mackenzie anslår at Europa kan gå inn i oppvarmingssesongen 2026/27 med bare 76 prosent fylte lagre – det laveste nivået ved starten av vinteren på 15 år . En slik buffer kan være tilstrekkelig under normale forhold, men gir mindre rom for feil dersom etterspørselen øker eller nye leveranser svikter.
I en analyse publisert 27. juli advarer Wood Mackenzie om at europeiske gasslagre kan ende under 70 prosent ved slutten av påfyllingssesongen . Konsulentselskapet peker på tre pressfaktorer som virker samtidig:
Wood Mackenzie beskriver samtidig utviklingen som et strukturelt underskudd, ikke bare en kortvarig krise. Selv før Hormuz-forstyrrelsen var det europeiske gassmarkedet grunnleggende underforsynt etter bortfallet av russisk rørgass .
Hormuzstredet – den strategiske sjøveien mellom Persiabukta og Omanbukta – har i praksis vært stengt siden 28. februar 2026, etter at Iran-krigen brøt ut . Stredet er normalt en viktig transportåre for energi til verdensmarkedet.
Omtrent 20 prosent av verdens LNG-forsyning passerer vanligvis gjennom Hormuz, og denne strømmen er nesten stanset . I tillegg har iranske angrep satt rundt 17 prosent av Qatars LNG-eksportkapasitet ved Ras Laffan-anlegget ut av drift .
Konsekvensene har vært tydelige i prisene:
Prisene har riktignok ikke nådd toppene fra energikrisen i 2022. Markedet har delvis håndtert sjokket gjennom lavere etterspørsel, omdirigering av laster og økt produksjon utenfor Midtøsten . Global LNG-forsyning var faktisk 2 prosent høyere i juni 2026 enn året før . Det betyr likevel ikke at markedet er komfortabelt balansert – bare at andre produsenter foreløpig har dempet deler av bortfallet.
Den viktigste markedsendringen er at Europa ikke lenger konkurrerer med svak asiatisk etterspørsel om tilgjengelig LNG. Etterspørselen i Asia er på vei tilbake, og prisforskjellen mellom Asia og Europa har økt kraftig. Det gjør det mer lønnsomt å sende fleksible spotlaster til asiatiske importører .
Særlig sørasiatiske kjøpere, som er sterkt avhengige av LNG fra Qatar, har store problemer med å erstatte de forstyrrede leveransene. Spotprisene i regionen har passert 20 dollar per MMBtu .
For Europa betyr dette at gasslagrene må fylles i et marked der konkurransen om de siste tilgjengelige lastene er hard. Dersom både europeisk lageretterspørsel og asiatisk forbruk øker samtidig, kan prisene bli svært følsomme for selv små forstyrrelser.
Det langsiktige bildet er mindre dystert. Wood Mackenzie venter en bølge av ny LNG-kapasitet, særlig fra USA, mot slutten av 2020-tallet. I basisscenarioet kan europeiske gasspriser nesten halveres frem mot 2030, til et gjennomsnitt på rundt 24 euro per MWh, tilsvarende cirka 8 dollar per MMBtu, dersom tilbudsveksten overstiger etterspørselen .
Shell venter også at veksten i den globale LNG-handelen kan ta seg opp igjen i 2027 dersom forstyrrelsene rundt Hormuz løses . Tidspunktet for en normalisering avhenger imidlertid i stor grad av hvor lenge stengningen varer. Dersom krisen fortsetter ut 2026, har Wood Mackenzie advart om risiko for en mild global resesjon i andre halvår .
Den mest varige løsningen er å bruke mindre gass – særlig til oppvarming. Det handler om en kombinasjon av varmepumper, fjernvarme, energieffektivisering og mer fornybar kraft.
Det internasjonale energibyrået IEA anslår at varmepumper kan redusere Europas gassbehov til oppvarming av bygninger med minst 21 milliarder kubikkmeter i 2030 . EU-kommisjonens felles forskningssenter har beregnet at dersom 30 millioner fossilfyrte kjeler erstattes med varmepumper, kan gass- og oljeforbruket i disse boligene falle med 36 prosent .
En mer ambisiøs utbygging på 60 millioner varmepumper innen 2030 kan ifølge European Climate Foundation redusere EUs gassbehov i bygninger med 40 prosent sammenlignet med 2022 og spare 60 milliarder euro i importkostnader . Varmepumper, fjernvarme og solvarme erstatter allerede rundt 42,5 milliarder kubikkmeter gassimport årlig. Dette kan øke til 74,6 milliarder kubikkmeter innen 2030 .
Utfordringen er gjennomføringstakten. European Heat Pump Association advarer om at målet på 60 millioner varmepumper er i fare. Med dagens installasjonstakt på rundt tre millioner i året vil Europa kunne ende på omtrent 45 millioner innen 2030 – rundt 25 prosent under målet .
Europa går vinteren i møte med den minste gassbufferen på 15 år, samtidig som det globale LNG-markedet er strammere på grunn av Hormuz-forstyrrelsen og økt asiatisk etterspørsel. Den umiddelbare risikoen er først og fremst høye og volatile priser, ikke nødvendigvis at hele Europa går tom for gass.
EU-kommisjonen mener fortsatt at forsyningen kan sikres dersom lagrene når 80 prosent. Men Wood Mackenzies anslag under dette nivået viser hvor liten sikkerhetsmarginen kan bli. På kort sikt vil Europa derfor være avhengig av mildt vintervær, fortsatt LNG-tilførsel fra andre produsenter og at Hormuzstredet åpnes igjen.
På mellomlang sikt kan ny LNG-kapasitet, særlig fra USA, lette presset. På lang sikt avgjøres Europas energisikkerhet av hvor raskt kontinentet klarer å redusere gassbehovet gjennom varmepumper, fjernvarme, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi.