Forskerne beskriver en tydelig og vedvarende nedadgående trend, men NASA-kildene oppgir ikke én samlet prosentverdi for nedgangen gjennom hele 500-millionersperioden . Det betyr at det ikke finnes et kildebelagt grunnlag for å si at stjernedannelsen har falt med for eksempel 50 eller 90 prosent.
Det som er klart, er at fallet ble langt brattere mot slutten av perioden – særlig i løpet av de siste 40 millioner årene .
Kartleggingen dekker omtrent to tredeler av Andromedas skive. Forskerne kombinerte data fra to Hubble-programmer: Panchromatic Hubble Andromeda Treasury (PHAT) og Panchromatic Hubble Andromeda Southern Treasury (PHAST) . Bildene ble delt inn i tusenvis av mindre områder, rundt 300 lysår på hver side, slik at forskerne kunne rekonstruere stjernedannelsen lokalt over tid .
Nedgangen er synlig over det meste av skiven. Den er også særlig tydelig i galaksens ringstrukturer – områder som tidligere var blant de viktigste fødestedene for nye stjerner .
Forskerne foreslår at Andromeda gradvis er i ferd med å gå inn i en roligere fase. Galaksen kan være på vei fra en aktiv spiralgalakse til en mer «middelaldrende» galakse med langt mindre stjernedannelse .
En sentral del av forklaringen er galaksens gass. Gass fungerer som råmateriale for nye stjerner, og Hubble-observasjonene gjør det mulig å følge hvordan denne forsyningen gradvis er blitt brukt opp . Tidligere forskning har også vist at Andromeda hadde en kraftig periode med økt stjernedannelse for rundt to milliarder år siden, trolig etter en tidligere interaksjon eller sammensmelting med en annen galakse .
M32 er en liten ledsagergalakse som kretser rundt Andromeda. Den nye analysen viser at det kraftigste fallet i stjernedannelse er spesielt tydelig i området nær M32, og enkelte beskrivelser omtaler en «død sone» i denne delen av Andromeda .
Det er likevel viktig å skille mellom nærhet og årsak. NASA-kildene slår ikke fast at M32 utløste nedgangen gjennom de siste 500 millioner årene. Tidligere Hubble-studier har undersøkt om M32 kan ha hatt en interaksjon med Andromeda, men dette er et separat spørsmål fra funnene i den nye studien .
NASA har ikke oppgitt noe bestemt fremtidig teleskop som skal undersøke dette videre. Forskerne fremhever i stedet at Hubble-dataene gir et omfattende grunnkart som neste generasjons observatorier kan bygge videre på .
Det sikreste bildet er derfor ikke at Andromeda plutselig har sluttet å lage stjerner, men at galaksen gjennom svært lang tid har mistet noe av evnen til å danne nye. Hubble har nå gjort det mulig å se denne overgangen i langt større detalj.