Kampen om Hormuzstredet: Inne i forhandlingene mellom Iran og Oman – og Golfstatenes plan

Ordningen er delvis modellert etter forvaltningsrammeverket for Malaccastredet – et konsept som også Europa vurderer, forutsatt at betalingene er frivillige og godkjent av FNs sjøfartsorganisasjon IMO . En kilde i Golfen fortalte Reuters 28. juli at forslaget har støtte fra land i regionen .

Ulike visjoner for forvaltning

Iran og Oman fremmer grunnleggende ulike visjoner for stredets framtid .

• Irans posisjon: Teheran insisterer på obligatoriske avgifter og en maksimalistisk tolkning av sin rolle, og hevder at landet alene kan bestemme stredets status. Iran motsetter seg involvering fra andre land eller institusjoner . Institute for the Study of War rapporterer at Iran fortsatt insisterer på en såkalt «ulovlig bompengeordning» til tross for omansk motstand mot obligatoriske avgifter .
• Omans posisjon: Muscat presser på for en felles, multilateral forvaltningsmodell med frivillige betalinger. Oman har avvist Irans krav om eksklusiv kontroll og har levert et formelt forslag til USA og vestlige nasjoner som legger vekt på en felles regional tilnærming . Omans utenriksminister Badr al Busaidi har sagt at landet motsetter seg innføring av «transittavgifter» .
• USAs motposisjon: Trump-administrasjonen har offentlig motsatt seg ethvert avgiftssystem. Samtidig har Trump foreslått at USA blir «verge» for Hormuzstredet og tar en 20 % avgift på alle varer som transporteres gjennom vannveien – en politikk som i seg selv utgjør et konkurrerende forvaltningskrav. Dette skaper en treveis dragkamp om hvem som kontrollerer verdens viktigste energiflaskehals .

Økende militære angrep og diplomatiske spenninger

Forhandlingene foregår mot en bakgrunn av vedvarende militær konflikt. USA har gjennomført nattlige flyangrep mot iranske militærmål. Innen 22. juli hadde USA gjennomført angrep i 11 netter på rad, rettet mot iranske luftvernsystemer, kystovervåking og missilkapasitet .

Den 13. juli gjeninnførte Trump en marineblokade av iransk skipsfart og foreslo 20 % avgift for trygg passasje. Dette markerte en betydelig politisk omveltning fra tidligere amerikansk motstand mot ethvert avgiftssystem . USAs Sentralkommando uttalte at angrepene er «designet for å fortsette å svekke Irans evne til å true kommersiell skipsfart» .

Trump har truet med å autorisere angrep mot iransk sivil infrastruktur – inkludert broer og kraftverk – dersom Iran fortsetter å angripe skip i stredet . Situasjonen har også trukket inn Storbritannia, med rapporter om amerikansk-britisk koordinering om mulig militæraksjon. Europeiske nasjoner vurderer også forslag som vil tillate frivillige navigasjonsavgifter under FN-godkjenning .

Memorandum of Understanding (MoU) mellom USA og Iran, signert i midten av juni, la opp til en 60-dagers forhandlingsperiode der Iran sa ja til å frafalle avgifter . Den perioden nærmer seg slutten, og Trump har advart om fornyede angrep dersom det ikke oppnås en diplomatisk løsning . I Ankara i forbindelse med et NATO-toppmøte 8. juli signaliserte Trump at han anså MoU-en som potensielt ugyldig, og sa han var «ikke sikker» på om han ønsket en avtale .

FN-mekling og diplomatiske kanaler

Arbeidet med å finne en diplomatisk utvei fortsetter til tross for kampene:

• FNs rolle: Europa vurderer forslag som krever godkjenning fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å legitimere en eventuell frivillig avgiftsstruktur .
• Qatars mekling: Qatars statsminister Sheikh Mohammed bin Abdulrahman al-Thani besøkte Muscat i slutten av juni for å bane vei for bredere samtaler mellom Iran, Golfstatene og Irak om stredets framtid .
• Omansk delegasjon i Teheran: Oman sendte en diplomatisk delegasjon til Teheran 24.–25. juli for å fortsette diskusjonene om forvaltningsalternativer, selv om amerikanske og iranske angrep fortsatte . Iran kunngjorde framgang i samtalene og sa at de hadde etablert «felles prinsipper og operative rammeverk» for trygg transitt .
• Flerpartssamtaler: Golfstatene forventes å presse på for at det ikke skal innføres avgifter, mens Iran kan foreslå «miljø-, navigasjons- og sikkerhetsavgifter» som et kompromiss .

Irans ambassadør i Moskva, Kazem Jalali, har uttalt at stredet «vil forbli åpent, men med nye vilkår som skal defineres av iranske og omanske tjenestemenn» .

Risiko for videre eskalering

Situasjonen medfører alvorlig risiko for en større konflikt:

1. Direkte krigstilstand mellom USA og Iran: Vedvarende nattlige flyangrep og gjensidige angrep på skipsfart og militærbaser har skapt en de facto krigstilstand .
2. Angrep på infrastruktur: Trusselen fra Trump om å angripe iranske broer og kraftverk kan utløse en stor eskalering og potensiell iransk gjengjeldelse mot allierte i Golfen .
3. Global energiforstyrrelse: Omtrent 20 % av verdens oljeforsyning går gjennom Hormuzstredet. Forstyrrelsene har allerede skapt uro i oljemarkedene, og de konkurrerende avgiftsforslagene skaper regulatorisk usikkerhet for rederier og handelsmenn .
4. Risiko for kjernefysisk eskalering: Iran har advart USA mot å angripe dets kjernefysiske anlegg, noe som øker faren for en kjernefysisk dimensjon ved konflikten .
5. Golfstatenes dilemma: Oman er fanget mellom alliansen med USA og behovet for å opprettholde et fungerende forhold til Iran, noe som setter landets historiske balansekunst på prøve .