AI-boomen bygger på gjeld – nå slår kreditturoen sprekker

Bloomberg skrev at kostnaden ved å forsikre Nvidias gjeld mot mislighold steg rekordmye etter rapporter om at brikkeprodusenten er i samtaler om AI-infrastrukturavtaler på mer enn 750 milliarder dollar . Det betyr ikke at markedet venter et nært forestående mislighold fra Nvidia. Men bevegelsen viser at investorene vurderer på nytt hvilken finansierings- og kundekredittrisiko selskapet kan påta seg dersom det bidrar til å garantere eller finansiere kundenes AI-utbygginger .

Hyperscalernes obligasjoner møter motvind

Presset er bredere enn Nvidia. Markedet for selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet skal absorbere en uvanlig stor mengde ny gjeld.

Spreaden for obligasjoner utstedt av såkalte hyperscalere – de store sky- og datasenterselskapene – steg til 0,78 prosentpoeng mot amerikanske statsobligasjoner sent i 2025. Det var det høyeste nivået siden tolluroen i april . Da Amazon sist solgte obligasjoner, ble en eksisterende 30-årsobligasjon handlet 20 basispunkter bredere, etter at investorene krevde en større «konsesjon» for å ta imot den nye gjelden .

Et annet viktig mål er «cover ratio», altså hvor mange ganger etterspørselen dekker mengden obligasjoner som tilbys. Ifølge Apollo Global Management falt dette forholdet for hyperscaler-gjeld fra omtrent fem ganger tidlig i 2025 til rundt to ganger sommeren 2026 . Når etterspørselen blir svakere, må selskapene normalt betale en høyere rente for å lokke kjøpere.

Selv Alphabet og Meta må tilby en premie for å få obligasjonene sine ut i markedet. Oracle fikk samtidig en kraftig økning i CDS-spreaden til 215 basispunkter etter at S&P nedgraderte selskapet til BBB- . Wall Street Journal oppsummerte stemningen som en beskjed til teknologiselskapene om å «roe ned» lånefesten .

Gjeldsvolumet har nådd rekordnivåer

De fem største hyperscalerne utstedte til sammen mer enn 121 milliarder dollar i selskapsobligasjoner i 2025 – over fire ganger gjennomsnittet på 28 milliarder dollar i året i perioden 2020–2024 . AI-relatert gjeld utgjør nå omtrent 30 prosent av den nye nettoforsyningen av obligasjoner med høy kredittkvalitet i dollar .

Alphabet, Meta, Amazon og Oracle har alene utstedt mer enn 300 milliarder dollar i obligasjoner siden starten av 2025 . Bloomberg har anslått at Big Techs samlede AI-relaterte gjeld har doblet seg til 350 milliarder dollar . Etter Amazons obligasjonssalg på 54 milliarder dollar oppjusterte Bank of America prognosen for hyperscalernes gjeldsutstedelse i 2026 til 175 milliarder dollar .

Det som tidligere ble møtt med nærmest umettelig investorinteresse, blir nå vanskeligere å selge. Det er ikke nødvendigvis fordi investorene har mistet troen på AI som teknologi. Problemet er at mengden gjeld vokser raskere enn appetitten på enda mer langsiktig teknologikreditt .

Fra «asset-light» til «asset-heavy»

Moody’s Ratings advarte i en analyse fra juli 2026 om at AI-investeringene svekker den frie kontantstrømmen og øker balansepresset hos Amazon, Meta, Alphabet, Oracle, Microsoft og CoreWeave .

Ratingbyrået beskriver utviklingen som et skifte fra en «lett» til en «tung» eiendelsmodell: Teknologiselskapene går fra virksomheter dominert av programvare, immaterielle rettigheter og skalerbare skytjenester til selskaper som må binde enorme summer i datasentre, strømforsyning og avansert maskinvare . Samlede AI-relaterte investeringer kan nærme seg én billion dollar innen 2027 .

Moody’s har også pekt på 662 milliarder dollar i fremtidige datasenterleieavtaler hos de fem største amerikanske hyperscalerne. Dette gjelder leieforpliktelser for datasentre som ennå ikke er tatt i bruk, og som derfor ikke i sin helhet er bokført som balanseført gjeld . Ved utgangen av 2025 var de samlede, ikke-diskonterte fremtidige leieforpliktelsene rundt 969 milliarder dollar .

Slike avtaler er ikke nødvendigvis skjult risiko i betydningen at de er ukjente. Men de representerer reelle fremtidige betalingsforpliktelser, og kan få større betydning for balansen når leieforholdene starter. Moody’s hadde tidligere også advart om risikoen knyttet til Oracles AI-kontrakter verdt 300 milliarder dollar .

Hvorfor «FCI > EPS» kan bli viktigere enn sterke resultater

Bank of Americas rammeverk «FCI > EPS» setter finansielle forhold foran enkeltstående resultatmål. FCI, eller en finansiell tilstandsindeks, samler blant annet kredittspreader, aksjeverdsettelser og finansieringsforhold. EPS er resultat per aksje.

Poenget er enkelt: Når kredittmarkedet strammer seg til, kan høyere finansieringskostnader, dyrere refinansiering og høyere diskonteringsrenter trekke ned verdsettelsen – selv om selskapet fortsatt leverer sterk vekst i resultat per aksje.

Det er nettopp denne dynamikken markedet begynner å prise inn. Hyperscaler-spreader øker, CDS-forsikring blir dyrere, og rekordstore obligasjonsutstedelser møter svakere etterspørsel . For AI-relaterte aksjer kan kredittforholdene dermed bli en større begrensning enn den underliggende inntjeningen.

Den underliggende bekymringen: sirkulær finansiering

En av de mest omtalte risikoene er det analytikere kaller «sirkulær finansiering». I en slik struktur kan Nvidia bidra til å finansiere kunder eller partnere, som deretter bruker pengene til å kjøpe Nvidias brikker. Det skaper en finansieringssløyfe der leverandørens kapital indirekte støtter etterspørselen etter leverandørens egne produkter .

Samtidig er avstanden mellom AI-inntekter og investeringer fortsatt stor. AI-relaterte inntekter ble anslått til rundt 60 milliarder dollar i 2025, mot omtrent 400 milliarder dollar i investeringer . Alphabet rapporterte dessuten negativ fri kontantstrøm for første gang siden børsnoteringen .

Det er dette gapet kredittmarkedet nå ser ut til å reagere på: Ikke nødvendigvis at AI ikke vil bli lønnsomt, men at investeringene må finansieres lenge før inntektene er store nok til å betale regningen. Så lenge kapitalen er billig og etterspørselen etter teknologigjeld er høy, kan modellen fungere. Når rentene, spreadene og kravene til kontantstrøm øker, blir gjeldsbelastningen langt vanskeligere å ignorere.