Iran krever kontroll over Hormuz – Oman vil ha regional løsning

Iran ønsker langsiktig kontroll over sundet og en avgiftsordning som forvaltes sammen med Oman . Før krigen passerte mer enn 20 prosent av verdens hydrokarbonproduksjon gjennom Hormuz, noe som gjør spørsmålet om kontroll over skipstrafikken økonomisk og strategisk svært viktig .

Tehran insisterer på å være eneste eller ledende aktør når avgifter for transitt skal kreves inn . Iran omtaler betalingene som en måte å finansiere sikkerhet og tjenester på, men ordningen vil samtidig gi landet en mer formalisert myndighet over trafikken.

Iran sa 26. juli at det var gjort framgang i samtalene med Oman om hvordan sundet skal forvaltes . Samtidig har landet så langt avvist Oman's forslag om et bredere regionalt konsortium .

Den militære konflikten siden februar

Den nåværende krisen begynte 28. februar 2026, da USA og Israel innledet en omfattende felles luftkampanje mot Iran under kodenavnet Operation Epic Fury. Angrepene drepte Irans øverste leder Ali Khamenei og ble fulgt av hundrevis av iranske raketter mot Israel og flere gulfstater .

Irans revolusjonsgarde svarte med å blokkere sundet for uautorisert trafikk og forbød passering gjennom det strategiske flaskehalsområdet .

18. april stengte Iran Hormuz-sundet fullstendig og skjøt mot skip etter at USA hadde innført en marineblokade av iranske havner . En kortvarig våpenhvile brøt sammen tidlig i juli etter at Iran angrep kommersielle skip i sundet .

USA gjeninnførte marineblokaden 14. juli og gjennomførte flere bølger med luftangrep mot Iran. Iran svarte med angrep mot mål i Bahrain, Kuwait, Qatar, Jordan og Oman .

De indirekte USA–Iran-samtalene i Oman brøt sammen

Oman fungerte tidligere som mellomledd i indirekte samtaler mellom USA og Iran. Forhandlinger i Muscat 6. og 26. februar handlet først og fremst om Irans atomprogram. Ingen av rundene endte med en avtale, og diplomatene reiste tilbake til hovedstedene sine .

28. februar sa Oman's utenriksminister at Iran hadde gått med på aldri å lagre anriket uran, og at fred var «innen rekkevidde» . Bare timer senere startet den amerikansk-israelske luftkrigen, og det diplomatiske sporet kollapset.

I juni opplyste en amerikansk tjenesteperson at Oman var fjernet fra rollen som megler mellom USA og Iran . Soufan Center beskrev samtidig den amerikansk-iranske våpenhvilen som tilsynelatende brutt sammen tidlig i juli .

Oman's regionale modell

Oman har lagt fram et forslag om en felles regional mekanisme – et konsortium av land i regionen – som skal håndtere Hormuz-sundet kollektivt . I denne modellen skal Iran ikke ha eneansvar for vannveien .

Forslaget er inspirert av Malakkastredet. Der kan selskaper som bruker sjøveien, frivillig bidra til navigasjon, miljøvern og søk- og redningsoperasjoner . Oman's modell skal etter planen også omfatte maritim sikkerhet, redningsarbeid og annet regionalt samarbeid. Både deltakelse og betalinger skal være frivillige .

Oman har dessuten skissert en mulig løsning med to separate skipskorridorer. En sørlig korridor gjennom omansk farvann kan åpnes på vilkår som ligner situasjonen før krigen, mens en nordlig korridor gjennom iransk farvann kan få egne regler .

Hvorfor Iran sier nei

Iran mener konsortiummodellen svekker landets ensidige myndighet over sundet . Tehran foretrekker en strikt bilateral avtale med Oman, der Iran har en ledende rolle i innkrevingen av avgifter.

Iran ønsker også obligatoriske betalinger og har argumentert med at skip ellers kan bli nektet passasje . Det er dermed et grunnleggende skille mellom partene: Oman foreslår frivillige bidrag og regional forvaltning, mens Iran krever en ordning der landets kontroll og inntekter sikres.

Irans kritikk av USA

Iran anklager USA for å forsøke å dominere regionen militært og for å nekte å akseptere «nye geopolitiske realiteter» . Tehran bruker den amerikanske blokaden og de nye luftangrepene som bevis på at Washington ikke kan opptre som en nøytral part i spørsmålet om styringen av Hormuz .

Iran har også trukket fram Israels rolle i å få USA til å gå til krig. Oman's utenriksminister har sagt at USA hadde «mistet grepet om sin egen utenrikspolitikk», og lagt skylden på Israel for å ha overtalt Washington til å angripe .

Status 28. juli 2026

Hormuz-sundet er fortsatt i stor grad stengt for uautorisert kommersiell skipsfart. Den amerikanske blokaden består, og luftangrep forekommer fortsatt.

Samtalene mellom Iran og Oman fortsetter, men er låst i det avgjørende spørsmålet om hvem som skal ha kontrollen. Iran ønsker en bilateral modell med Oman og en ledende rolle for seg selv. Oman forsøker å få på plass et regionalt konsortium med frivillige avgifter. Ingen omfattende våpenhvile eller avtale om å åpne sundet på nytt er på plass.