EU godtar nye USA-tollsatser – men avviser begrunnelsen om tvangsarbeid

EU avviser USAs begrunnelse

Reaksjonene på anklagen om manglende innsats mot tvangsarbeid var langt skarpere enn reaksjonen på selve tollsatsen.

• Kaja Kallas, EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, sa at grunnlaget for tollen mot europeiske varer var «grunnløst» .
• Bernd Lange, lederen for Europaparlamentets handelskomité, hadde allerede advart om at nye tollsatser utover Turnberry-avtalen ville være uakseptable. Han avviste også USAs påstand om at EU ikke hadde gjort nok mot tvangsarbeid .
• Olof Gill, talsperson for EU-kommisjonen, sa at EU ville analysere USAs funn grundig, men kalte tollsatsene «uberettigede» .
• Også myndigheter i en rekke andre land protesterte og mente at tvangsarbeid ble brukt som et påskudd for nye handelshindre .

EU viste samtidig til egne regler. Unionen har vedtatt et regelverk som skal hindre salg i EU av produkter laget med tvangsarbeid. Reglene gjelder både importerte varer og varer produsert i EU, men skal etter planen først få full virkning 14. desember 2027 .

Hva gikk Turnberry-avtalen ut på?

Avtalen ble inngått 27. juli 2025 på Donald Trumps golfresort i Turnberry i Skottland, etter forhandlinger mellom Trump og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Den ble nærmere beskrevet i en felles erklæring 21. august samme år .

Hovedelementet var et amerikansk tolltak på 15 prosent for de fleste EU-eksporter. Taket skulle være samlet og ikke kombineres med flere amerikanske tollsatser på toppen av hverandre . Til gjengjeld forpliktet EU seg til å fjerne toll på amerikanske industrivarer og gi bedre markedsadgang for utvalgte amerikanske landbruks- og sjømatprodukter .

Taket var imidlertid et maksimum, ikke en garanti for tollfri handel. Det innebar at USA i utgangspunktet kunne innføre nye tollsatser på 10 prosent så lenge den samlede belastningen på EU-varer ikke oversteg 15 prosent.

EUs gjennomføring av avtalen ble politisk krevende. Parlamentet og Rådet ble enige om en foreløpig løsning 20. mai 2026 . Europaparlamentet vedtok deretter avtalen med 440 mot 151 stemmer, med 50 avholdende, 16. juni . EUs del av avtalen trådte i kraft 1. juli 2026, blant annet med fjerning av toll på de fleste amerikanske industrivarer .

Prosessen skjedde under sterkt press fra Trump, som hadde satt 4. juli – USAs 250-årsdag – som frist for ratifisering og truet med langt høyere tollsatser dersom EU ikke fulgte opp . Den bitre debatten gjorde det politisk vanskeligere for Kommisjonen å trappe opp konflikten med Washington kort tid etter at avtalen var godkjent.

Høyesterettsavgjørelsen endret USAs strategi

En annen viktig del av bakteppet var USAs høyesterettsavgjørelse 20. februar 2026 i saken Learning Resources Inc. v. Trump.

Med stemmetallet 6–3 slo domstolen fast at presidenten ikke kunne bruke International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) som hjemmel for omfattende tollsatser. Loven gir presidenten adgang til å regulere import under en nasjonal krise, men ikke en klar fullmakt til å innføre toll .

Avgjørelsen rammet det juridiske grunnlaget for den tidligere midlertidige globale tollen på 10 prosent. Dermed måtte administrasjonen finne en annen lovhjemmel for å videreføre en bred tollpolitikk.

Fra IEEPA til paragraf 301

Alternativet ble paragraf 301 i Trade Act of 1974. Denne hjemmelen krever undersøkelser og funn om urimelig eller diskriminerende handelspraksis hos handelspartnerne, og gir derfor en mer omstendelig prosess enn IEEPA .

2. juni 2026 offentliggjorde USAs handelsrepresentant, USTR, funn fra 60 undersøkelser. Administrasjonen hevdet at landene ikke hadde gjort nok for å stanse import av varer laget med tvangsarbeid . Tollvedtaket 24. juli ble resultatet av denne prosessen og erstattet den utløpte IEEPA-baserte ordningen .

Forskjellen er viktig juridisk. IEEPA kunne brukes raskt og bredt under henvisning til en erklært krise. Paragraf 301 krever derimot undersøkelser, dokumenterte funn og en mer avgrenset begrunnelse. Ordningen er dermed langsommere og vanskeligere å reversere for en senere president .

En våpenhvile – ikke en løsning

Den nye tollen illustrerer derfor en skjør balanse i forholdet mellom EU og USA. Brussel kunne registrere at satsen på 10 prosent holdt seg innenfor Turnberry-avtalens rammer, men ville ikke godta at avtalen ble brukt som dekke for anklager EU mente var uriktige.

Samtidig gjenstår flere amerikanske undersøkelser, blant annet om europeisk overkapasitet i industrien og prising av legemidler. EU har advart om at flere tollsatser samlet kan føre til at 15-prosentstaket likevel overskrides .

Det som 24. juli så ut som en begrenset handelspolitisk justering, ble derfor også en test av hvor lenge den transatlantiske tollvåpenhvilen kan holde.