Armenia og Russland på kollisjonskurs i 2026

Den armenske statsministeren ba Putin bidra til å løse Russlands restriksjoner på varer fra Armenia. Ifølge den armenske regjeringen mener Jerevan at tiltakene strider mot avtaleverket mellom landene og reglene i EAEU, som begge land er medlemmer av .

Uenighet om en folkeavstemning om EU

Moskvas linje

Russland har presset Armenia til å holde en nasjonal folkeavstemning om landets geopolitiske retning. Premisset er at Armenia må velge mellom tettere integrasjon med EU og fortsatt medlemskap i EAEU.

Putin har tidligere sagt at Armenia ikke kan være medlem av begge blokkene samtidig . Etter telefonsamtalen opplyste Kremls talsperson Dmitrij Peskov at Pasjinjan ikke hadde angitt noen dato eller tidsplan for en slik folkeavstemning. Samtidig sa Peskov at behovet for å gjennomføre den så raskt som mulig var blitt understreket .

Jerevans svar

Pasjinjan svarte at en folkeavstemning om EU-medlemskap i praksis først kan gjennomføres etter at Armenia formelt har søkt om medlemskap i EU . En formell søknad er ennå ikke levert.

Han avviste også Putins beskrivelse av utviklingen som en «skilsmisse» fra Russland. I stedet beskrev han forholdet mellom landene som inne i en «transformasjonsfase» . Pasjinjan har samtidig sagt at Armenias europeiske integrasjon ennå ikke har kommet så langt at velgerne står overfor et konkret og umiddelbart valg mellom de to unionene .

Russland har trappet opp importforbudene

Restriksjonene har kommet trinnvis gjennom 2026. Russiske myndigheter har vist til brudd på plante- og dyrehelsekrav, mens tiltakene av kritikere og flere observatører blir tolket som politisk gjengjeldelse for Armenias mer vestvendte kurs .

• Slutten av april: Begrensninger på importen av armensk mineralvann, særlig merket Jermuk .
• Slutten av mai: Tiltakene ble utvidet til blomster, alkoholholdige drikkevarer og ytterligere mineralvann .
• 30. mai: Et midlertidig forbud mot enkelte frukt- og grønnsakvarer, med henvisning til plantesanitære brudd .
• 11. juni: Russland innførte et bredere forbud mot armenske varer som omfattes av karantenekontroll. Det gjaldt blant annet grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kaffe, i tillegg til begrensninger på transitt gjennom russisk territorium .
• 27. juli: Et nytt forbud mot alle armenske meieriprodukter trådte i kraft, samme dag som telefonsamtalen mellom Pasjinjan og Putin. Russland viste til at det under inspeksjoner skulle ha blitt oppdaget «melk fra smittet buskap» .

Verdensbanken har advart om at langvarige restriksjoner kan ramme Armenias økonomiske vekst, inflasjon og sosiale forhold .

EU svarer med penger og markedsadgang

EU har forsøkt å avlaste den armenske økonomien og hjelpe eksportører med å finne nye markeder.

• 34 millioner euro i direkte støtte: EU-kommisjonen utbetalte beløpet 19. juni som første del av en bredere støttepakke for å hjelpe armenske bedrifter som er rammet av Russlands handelstiltak .
• Ytterligere 18 millioner euro: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lovet mer økonomisk støtte under et besøk i Jerevan 2. juli .
• Foreslåtte handelstiltak: EU har varslet såkalte autonome handelstiltak som kan fjerne toll på rundt 80 prosent av Armenias eksport til EU . Tiltakene må vedtas av Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union før de trer i kraft.
• 52 millioner euro totalt: Den samlede pakken omfatter økonomisk støtte, handelsfasilitering og tiltak for bedre forbindelser .

EU-rådet har samtidig slått fast at Russlands restriksjoner omfatter blant annet brandy, vin, mineralvann og landbruksvarer, samt at de vanskeliggjør transitt av armenske varer gjennom Russland .

Armenia har startet prosessen – men har ikke søkt formelt

Armenia tok et viktig politisk steg mot EU i 2025:

• 26. mars 2025: Armenias nasjonalforsamling vedtok en lov om å innlede prosessen for EU-medlemskap. Lovforslaget kom fra et borgerinitiativ .
• 4. april 2025: President Vahagn Khatsjaturjan undertegnet loven .
• 11. mars 2026: Pasjinjan talte til Europaparlamentet i Strasbourg, noe som signaliserte sterk politisk vilje til tettere samarbeid med EU .

Det avgjørende skillet er at loven fra 2025 ikke er det samme som en formell søknad om EU-medlemskap. Den fastslår medlemskap som et strategisk mål og etablerer et juridisk rammeverk for å arbeide mot dette målet .

Den formelle søknaden er dermed fortsatt det neste konkrete steget. Armenia har ikke kunngjort noen tidsplan for når den skal leveres. Pasjinjan gjorde det samtidig klart overfor Putin at en folkeavstemning først er aktuell etter en slik søknad .

Et forhold i endring

Telefonsamtalen 27. juli oppsummerte den nye maktbalansen i forholdet. Armenia er fortsatt økonomisk knyttet til Russland gjennom EAEU, men forsøker samtidig å bygge sterkere forbindelser til EU. Moskva bruker handelsrestriksjoner og kravet om en folkeavstemning for å presse fram et tydelig valg, mens Brussel tilbyr økonomisk støtte og bedre markedsadgang.

Jerevan beveger seg dermed mot EU i etapper – uten å ha levert en formell medlemskapssøknad – samtidig som regjeringen forsøker å hindre at den økonomiske konflikten med Russland eskalerer ytterligere.