Bankens analyse bygger på det den kaller et «AI-drevet superoverskudd». Kraftig vekst i AI-investeringer og økt halvledereksport løfter driftsbalanseoverskuddene i Sør-Korea og Taiwan til rekordnivåer. Det gir vedvarende kapitalstrømmer inn i valutaene og kan samtidig presse sentralbankene til å stramme inn pengepolitikken.
For energiimportører uten samme eksponering mot teknologi- og halvlederhandelen er bildet svakere. Høyere energi- og råvarekostnader svekker utenriksøkonomien, mens renteøkninger kan bli vanskeligere fordi de bremser innenlandsk etterspørsel.
Goldman Sachs trekker frem den sørkoreanske won, den taiwanske dollaren og malaysiske ringgit som sine fremste asiatiske valutavalg.
Goldman venter at Sør-Koreas overskudd på driftsbalansen kan nærme seg 300 milliarder dollar, tilsvarende 13,9 prosent av BNP. Halvledereksporten ventes å bli så sterk at den mer enn oppveier belastningen fra høyere energikostnader.
Økonomer i Goldman Sachs, ledet av Andrew Tilton, venter dessuten to renteøkninger på 25 basispunkter fra Bank of Korea i andre halvår 2026. Hensikten skal være å dempe tegn til overoppheting, men høyere renter vil også kunne gi won ytterligere støtte.
Taiwans overskudd på driftsbalansen ventes å komme opp mot 25 prosent av BNP, blant de høyeste nivåene i verden. Goldman Sachs sier banken er «mer optimistisk enn markedet» på Taiwans vekstutsikter, blant annet fordi landet er dypt integrert i AI- og avanserte halvlederleverandørkjeder.
Den sterke eksporten gir et kraftig fundament for valutaen. Samtidig gjør den store eksterne balansen Taiwan-dollar mer motstandsdyktig mot energisjokk enn flere av de øvrige asiatiske valutaene.
Malaysia har en viktig rolle i AI-forsyningskjeden gjennom blant annet sammenstilling og testing av brikker, samt investeringer i datasentre. Goldman Sachs venter at ringgit skal styrke seg til 3,95 mot dollaren, det sterkeste nivået på sju år.
Kapitalstrømmer inn i AI-relatert infrastruktur og robuste teknologieksporter trekkes frem som viktige drivkrefter. Ringgit har allerede vært blant de best presterende valutaene i Asia, og Goldman venter at utviklingen fortsetter.
Goldman Sachs har et strukturelt negativt syn på thailandsk baht, indonesisk rupiah og filippinsk peso. Banken beskriver dem som valutaer i energiimporterende økonomier som ikke får den samme direkte gevinsten fra AI-boomen.
Når energi- og råvareprisene stiger, svekkes driftsbalansen i disse landene. Samtidig har sentralbankene mindre rom for å svare med renteøkninger uten å ramme forbruk og økonomisk aktivitet.
Thailand er utsatt for høyere energikostnader, samtidig som økonomien er avhengig av turisme. Goldman peker på at en sterk dollar og usikkerhet rundt verdenshandelen kan gi ytterligere motvind. Banken venter at baht igjen vil svekke seg.
For rupiah kommer presset blant annet fra Indonesias energiregning, et økende underskudd på driftsbalansen og risiko knyttet til utenlandsk finansiering. Goldman ser derfor for seg at rupiah strukturelt vil gjøre det svakere enn de mer AI-koblede valutaene.
Goldman har også gjentatt sitt negative syn på filippinsk peso. Banken viser til makroøkonomiske utfordringer, blant annet ubalanser mot utlandet og begrensede valutareserver.
Singapore-dollar regnes av Goldman som en del av gruppen AI-koblede asiatiske valutaer som har gjort det bedre enn det bredere asiatiske valutamarkedet. Likevel er banken mer avmålt enn i synet på won, Taiwan-dollar og ringgit.
Sentralbanker kan øke beholdningen av Singapore-dollar som del av en bredere diversifisering bort fra amerikanske dollar. Det gir valutaen strukturell støtte.
Samtidig fører Singapores sentralbank, Monetary Authority of Singapore (MAS), en stramt styrt flytkurs. Det begrenser muligheten for en svært kraftig oppgang. Singapore-dollar er derfor en «begunstiget, men ikke et toppvalg» – en valuta med gode støttefaktorer, men mindre potensial for en positiv overraskelse enn de tre favorittene.
Kinas yuan skiller seg ut fra resten av regionen. Goldman Sachs har et tydelig langsiktig syn på at yuanen skal styrke seg, og omtaler den som en av bankens «overbevisningstrader» – posisjoner banken har særlig sterk tro på.
Goldman mener yuanen er 20–25 prosent undervurdert mot amerikanske dollar. Beregningen bygger på handelsvektede fundamentale modeller som anslår hvilken valutakurs som best kan opprettholde Kinas eksterne overskudd og økonomiske balanse.
I mai 2025 oppjusterte Goldman prognosen for USD/CNY til 7,20 om tre måneder, 7,10 om seks måneder og 7,00 om tolv måneder, mens handelssamtalene mellom USA og Kina utviklet seg. Når USD/CNY faller, betyr det at yuanen styrker seg mot dollaren.
Senere opprettholdt banken et 12-måneders syn på 6,50 for USD/CNY mot midten av 2026. Goldman ser for seg en gradvis, men vedvarende styrking, støttet av Kinas sterke eksport, store eksterne overskudd og muligheten for at sentralbanker øker yuanens andel av valutareservene.
Goldman Sachs’ Asia-analyse handler i bunn og grunn om forskjeller i handelsbalanser. AI-investeringer og halvledereksport skaper store inntekter for Sør-Korea, Taiwan og Malaysia, mens energiimportører blir mer sårbare når kostnadene stiger.
For investorer er hovedpoenget derfor at asiatisk valuta ikke lenger nødvendigvis er ett samlet veddemål. I 2025–2026 handler det i større grad om å skille mellom økonomiene som selger «spadene og hakketøyet» til AI-revolusjonen, og økonomiene som må betale for energien som holder maskineriet i gang.