Nedgangen kom selv om en svak yen vanligvis kan støtte japanske eksportaksjer. Denne gangen var salget særlig konsentrert i de høyt prisede chipaksjene som har bidratt mye til Nikkei-oppgangen . Fra rekordnivået i juni var Nikkei da ned 14,5 prosent .
Den bredere Topix-indeksen falt 2,52 prosent til 3 963,59 . Enkelte markedsrapporter anslo nedgangen til rundt 2,3 prosent, til omtrent 3 973 poeng . Forskjellen mellom Nikkeis fall på nær 4 prosent og Topix-fallet på rundt 2,3–2,5 prosent illustrerer hvor sårbar den prisvektede Nikkei-indeksen er for kraftige bevegelser i noen få dyre aksjer.
Salget traff flere av de viktigste halvlederaksjene i Japan. Advantest falt over 8 prosent, mens Tokyo Electron gikk ned mer enn 9 prosent . Kioxia stupte hele 18 prosent, og SoftBank falt mer enn 6 prosent .
Disse selskapene har stor betydning for Nikkei, enten fordi aksjekursene er høye eller fordi de er tett knyttet til AI- og chipinvesteringer. Når slike aksjer faller samtidig, får det derfor større utslag på Nikkei enn på en bredere markedsindeks som Topix .
I helgen 25.–26. juli skrev The Wall Street Journal at Nvidia var i samtaler om å stille en finansieringsgaranti på rundt 250 milliarder dollar for OpenAI. Garantien skulle bidra til at ChatGPT-selskapet kunne leie et datasenterprosjekt på 10 gigawatt som utvikles av SoftBanks energiselskap .
Nvidia skal samtidig ha vært involvert i separat finansiering av OpenAIs kjøp av egne Nvidia-brikker for rundt 350 milliarder dollar. Samlet inngår dette i en bredere gruppe AI-avtaler verdt mer enn 750 milliarder dollar .
Dette vekket på nytt bekymringen for såkalt «sirkulær AI-finansiering». Begrepet brukes om situasjoner der en brikkeprodusent eller teknologileverandør bidrar til å finansiere kunden – som deretter bruker pengene til å kjøpe leverandørens egne produkter. Investorenes frykt er at etterspørselen kan se sterkere ut enn den reelle inntekten fra sluttkundene tilsier .
Bloomberg hadde tidligere pekt på slike avtalestrukturer som en risiko for AI-boomen . Nvidia-aksjen falt 5 prosent på Wall Street mandag 27. juli , før bekymringen spredte seg til de asiatiske markedene.
En annen utløsende faktor var en rapport 27. juli om at et statlig støttet selskap i Shanghai hadde begynt å masseprodusere innenlandske maskiner for nedsenkingsbasert dyp ultrafiolett litografi, kjent som immersion DUV .
Litografimaskiner brukes til å «trykke» kretsmønstre på silisiumskiver og er blant de mest kritiske verktøyene i chipproduksjon. DUV-utstyr har lenge vært dominert av den nederlandske produsenten ASML. De kinesiske maskinene skal etter planen leveres i år til blant andre SMIC, Hua Hong og minneprodusenten CXMT .
Rapporten sendte ASML-aksjen ned rundt 6,8 prosent og trakk også amerikanske utstyrsprodusenter som Applied Materials, Lam Research og KLA Corp. ned . Selv om de kinesiske systemene fortsatt skal ligge etter de ledende maskinene på ytelse og kapasitet, begynte investorene å prise inn en mulig langsiktig konkurranse mot vestlige og japanske leverandører .
Minnesektoren var allerede under press før tirsdagens handel. Mandag stupte SanDisk 11 prosent, mens Micron også falt kraftig. Philadelphia Semiconductor Index gikk samtidig ned 4,2 prosent .
I Sør-Korea fortsatte fallet tirsdag. SK Hynix sank rundt 11 prosent, mens Samsung Electronics falt mer enn 8 prosent . Bekymringen var blant annet at CXMT trappet opp produksjonen samtidig som et overskudd av NAND-minne allerede presset prisene .
NAND-brikker brukes blant annet i lagringsprodukter. Når produksjonen vokser raskere enn etterspørselen, kan prisene falle og marginene bli svekket. For investorer ble dette et mulig tegn på at tilbudet i deler av chipmarkedet allerede var i ferd med å løpe fra den faktiske etterspørselen.
En Bloomberg-indeks over asiatiske halvlederaksjer falt så mye som 7,5 prosent tirsdag . Nasdaq 100-futures var samtidig ned 1 prosent i handelen før Wall Street åpnet .
Bak det brede salget lå et stadig mer grunnleggende spørsmål: Vil investeringene i enorme AI-datasentre gi høy nok avkastning til å forsvare kostnadene?
Teknologiselskapene planlegger datasentre med svært høyt strøm- og kapitalbehov. Dersom etterspørselen etter AI-tjenester ikke vokser raskt nok, kan kapasiteten bli for stor, samtidig som gjelden og finansieringsforpliktelsene blir stående. Rapportene om Nvidia og OpenAI gjorde denne risikoen mer synlig for markedet .
Slik ble flere bekymringer koblet sammen i samme salgsbølge: Nvidia–OpenAI-avtalene reiste spørsmål om hvor «ekte» AI-etterspørselen er, Kinas DUV-fremstøt utfordret leverandørenes konkurransefortrinn, og NAND-overskuddet antydet at enkelte deler av markedet allerede hadde mer kapasitet enn etterspørsel .