FN krever stans i henrettelser av 12 iranske demonstranter – her er sakene, bakgrunnen og det internasjonale svaret

27. juli ba FN-eksperter Iran om å oppheve dødsdommene mot de 10 unge mennene. De påpekte at alle 12 ble dømt til døden i én eneste lukket rettssak, uten at hver enkelts individuelle skyld ble vurdert .

Allerede 27. februar 2026 ba FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, om et umiddelbart moratorium for dødsstraff i Iran – dette etter at den første dødsdommen knyttet til januar-protestene ble avsagt . Han gjentok kravet flere ganger og advarte om at mange flere risikerte å bli henrettet .

2. Detaljer om Alikhani-plass-saken (de 12 demonstrantene)

• Sakens navn: Kjent som "Alikhani-plass"-saken i Isfahan .
• Siktelser: De 12 unge mennene ble anklaget for å ha vært involvert i drap på fire Basij-medlemmer (regimetro militsstyrker), samt brannstiftelse og hærverk under protestene i januar 2026 .
• Rettssak: Mennene (i slutten av tenårene og tidlig i 20-årene) ble dømt til døden i én eneste lukket rettssak, uten at rettssikkerhetsgarantier ble overholdt .
• Høyesterett: Irans høyesterett stadfestet dødsdommene i alle 12 tilfellene, og saken ble oversendt til Isfahan revolusjonsdomstol for fullbyrdelse .
• Overføring: Rundt 18. juli overførte myndighetene ved Isfahan sentralfengsel de 12 fangene sammen med omtrent 30 andre politiske fanger til et ukjent sted – noe som skapte frykt for nye massehenrettelser .

To allerede henrettet

• 19. juli 2026: Erfan Esfandiari (18–19 år, avhengig av kilde) og Gol-Mohammad Mohammadi (23–24 år, afghansk statsborger) ble hengt i Dastgerd-fengselet i Isfahan . Esfandiaris "forbrytelse" skal ha vært å åpne en dør for å gi ly til demonstranter på flukt . Begge ble henrettet for "brannstiftelse av offentlig eiendom" .

De gjenværende 10

Pr. slutten av juli 2026 satt 10 menn på dødscelle i påvente av henrettelse. Blant de navngitte er :

• Alireza Sepahi, 24 år (fire dødsdommer)
• Abolfazl Sepahi, 23 år (tre dødsdommer)
• Ghaem Hosseini, 20 år (to dødsdommer)
• Andre: Mehdi Cheshmeh-Noushabadi, Sajjad Akbari, Ali Mohammad Bahrami, Hossein Eskandari og Hossein Kiani.

Rapporter 27. juli viste at en ny skafott var reist i Isfahan, noe som ytterligere økte frykten for snarlige henrettelser .

3. Den bredere henrettelsesbølgen

De 12 i Alikhani-plass-saken er en del av et mye større mønster av statlige henrettelser:

• Pr. 30. april 2026: Iran hadde hengt minst 22 politiske fanger, inkludert 10 pågrepet under protestene i januar 2026 – en henrettelse annenhver dag i snitt .
• Pr. 29. april 2026: FN rapporterte minst 21 henrettelser og over 4 000 pågripelser siden USAs og Israels fiendtligheter mot Iran startet 28. februar .
• Pr. 21. mai 2026: Amnesty International rapporterte at minst 78 demonstranter og politiske fanger dømt til døden risikerte henrettelse, hvorav minst 41 var pågrepet i forbindelse med protestene i januar 2026 .
• Pr. 22. mai 2026: Amnesty dokumenterte minst 36 vilkårlige henrettelser siden 28. februar .
• 15. juli 2026: Mohammad Amini Dehaghani ble henrettet for å ha satt fyr på et regjeringsbygg under januar-protestene .

Menneskerettighetsgrupper beskriver rettssakene som lynraske dødsstraffprosesser i grovt brudd med internasjonale rettssikkerhetsstandarder .

4. Det internasjonale svaret

FNs menneskerettighetsråd (23. januar 2026)

Rådet holdt sin 39. spesialsesjon og vedtok resolusjon S-39/1 med 25 stemmer for, 7 mot og 13 avholdende . Resolusjonen:

• Fordømte drapet på tusenvis av mennesker i Iran under protestene
• Krevde en hasteundersøkelse av menneskerettighetsbrudd knyttet til protestene
• Forlenget mandatet til FNs uavhengige internasjonale faktakommisjon for Iran med to år
• Krevde en slutt på den voldelige undertrykkelsen av fredelige demonstrasjoner

Resolusjonsteksten (A/HRC/RES/S-39/1) er arkivert hos FN .

Irans avvisning

Iran avviste resolusjonen og kalte den politisk motivert og illegitim .

Andre internasjonale aktører

• Amnesty International (8. juli 2026): Ba FNs medlemsland om å henvise situasjonen i Iran til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og opprette en uavhengig internasjonal rettferdighetsmekanisme .
• Human Rights Watch (24. februar 2026): Beskrev en "tsunami av vilkårlige arrestasjoner og tvungne forsvinninger" og krevde øyeblikkelig løslatelse av alle vilkårlig fengslede .
• Iran Human Rights og Den internasjonale juristkommisjonen har også bedt om ICC-etterforskning og tilstrekkelige ressurser til faktakommisjonen .