To klimatsaker kan flytte grensene for klimaansvar

Avgjørelsen påla imidlertid ikke TotalEnergies å stanse nye olje- og gassprosjekter eller å gjennomføre bestemte utslippskutt. Det var krav som saksøkerne hadde fremmet, men som domstolen ikke tok til følge .

Selskapets innvendinger

27. juli besluttet TotalEnergies’ styre å anke saken til ankedomstolen i Paris . Selskapet bygger i hovedsak anken på følgende argumenter:

• Den franske aktsomhetsloven gjelder risiko knyttet til selskapets egen virksomhet, datterselskaper og leverandører – ikke kundenes aktiviteter. TotalEnergies mener derfor at utslipp som oppstår når kunder bruker produktene, faller utenfor loven .
• Selskapet viser også til EUs direktiv om selskapers aktsomhetsplikt for bærekraft, CSDDD, som etter TotalEnergies’ tolkning heller ikke omfatter kundenes aktiviteter .
• TotalEnergies mener at loven aldri var ment å omfatte Scope 3, kategori 11, og at en slik tolkning utfordrer både rettssikkerheten og selskapets frihet til å drive virksomhet .

Kjernen i anken er dermed ikke bare hvor store utslipp TotalEnergies har, men hvor direkte selskapets juridiske ansvar må være for utslipp som skjer etter at produktene er solgt.

Den økonomiske betydningen

Utslipp fra forbrenningen av TotalEnergies’ olje- og gassprodukter utgjør rundt 90 prosent av selskapets samlede karbonfotavtrykk, ifølge en juridisk analyse av kjennelsen . Det gjør Scope 3-spørsmålet langt mer omfattende enn en teknisk endring i et risikodokument.

Samtidig er det viktig å skille mellom hva dommen faktisk krever, og hva den kan få som indirekte betydning. Førsteinstansdomstolen beordret ikke en bestemt omlegging av selskapets drift eller et stopp i nye prosjekter. TotalEnergies fremhevet nettopp dette som et positivt punkt etter kjennelsen . Anken handler derfor foreløpig om innholdet i selskapets aktsomhetsplan – ikke om en direkte rettslig ordre om å stanse olje- og gassvirksomheten.

Anken fra Torresstredet i Australia

Den opprinnelige dommen

Saken Pabai v Commonwealth (No 2) FCA 796 ble avvist av dommer Michael Wigney 15. juli 2025. Torres Strait Islander-eldrene Uncle Pabai Pabai og Uncle Paul Kabai hadde saksøkt den australske staten og hevdet at myndighetene hadde forsømt plikten til å beskytte øysamfunnene mot klimaskader .

Dommeren godtok mye av det vitenskapelige faktagrunnlaget: Klimaendringene skader Torresstredet og truer blant annet Ailan Kastom, øyenes skikker, tradisjoner og levemåte. Likevel konkluderte han med at staten ikke hadde en rettslig omsorgsplikt etter uaktsomhetsreglene når det gjaldt nasjonale utslippsmål og overordnet klimapolitikk. Slike beslutninger ble ansett som «kjerneområder for statlig politikk», der domstolene normalt ikke skal gripe inn .

Dommen slo også fast at gjeldende australsk rett ikke åpnet for erstatning for tap av kultur, tradisjoner og livsform på den måten saksøkerne krevde .

Fire dager i ankedomstolen

Ankeforhandlingen startet i Melbourne mot slutten av juli 2026 og gikk over fire dager i Australias føderale ankedomstol. Saken ble behandlet av Chief Justice Debra Mortimer, Justice Craig Colvin og Justice Nicholas Owens .

Ankende part mener at førsteinstansdommeren tok feil da han konkluderte med at uaktsomhetsretten ikke kan gi erstatning for tap som følger av statlige klimapolitiske beslutninger .

Det sentrale spørsmålet er om Samveldet Australia kan ha en omsorgsplikt overfor urfolkssamfunn som står overfor forutsigbare klimaskader – og om domstolen i så fall kan tilkjenne erstatning for tap av kultur og levemåte.

Ankedomstolen har foreløpig ikke avsagt dom. Avgjørelsen kommer på et senere tidspunkt .

Hvorfor sakene følges tett

TotalEnergies-saken og Torresstredet-saken tester to ulike yttergrenser for klimaansvar.

I Frankrike handler spørsmålet om selskaper må inkludere utslipp gjennom hele verdikjeden i menneskerettighetsbasert aktsomhetsarbeid – også utslipp som oppstår når kundene bruker produktene deres. I Australia handler det om regjeringer kan holdes ansvarlige etter uaktsomhetsreglene når klimapolitikken ikke beskytter utsatte lokalsamfunn godt nok.

Ingen av ankene var avgjort ved utgangen av juli 2026. Utfallet kan likevel få betydning langt utenfor de to landene, fordi begge sakene undersøker hvor langt domstoler kan gå i å gjøre klimaforpliktelser juridisk håndhevbare.