Inntektene var omtrent på linje med, eller marginalt under, markedets forventning, mens den justerte inntjeningen slo klart bedre ut enn ventet .
For første halvår samlet rapporterte AstraZeneca inntekter på 30,7 milliarder dollar, opp 6 prosent i konstante valutakurser. Kjerneinntjeningen per aksje økte 11 prosent til 5,21 dollar. Produktsalget var 28,9 milliarder dollar, mens inntekter fra samarbeidspartnere steg 29 prosent i CER til 1,7 milliarder dollar, blant annet som følge av høyere overskuddsandeler fra partnerprodukter som Enhertu . Bruttomarginen på kjernebasis var 83 prosent, og det foreløpige utbyttet ble økt med tre cent til 1,06 dollar per aksje .
Onkologi var kvartalets tydeligste styrke. Salget av kreftmedisinene Imfinzi og Enhertu fortsatte å øke og bidro til å veie opp for svakere utvikling i den biofarmasøytiske virksomheten, der generisk konkurranse – blant annet etter tap av eksklusivitet for Farxiga i USA – la press på inntektene .
Også virksomheten innen sjeldne sykdommer bidro positivt. Samlet var det særlig disse områdene som løftet veksten i første halvår, mens AstraZeneca samtidig navigerer i en overgangsperiode med patentutløp og prispress i enkelte markeder .
I pipelinearbeidet fremhevet selskapet et gjennombrudd for sonesitatug vedotin, omtalt som AstraZenecas første heleide antistoff-legemiddelkonjugat (ADC). Kandidaten oppnådde et overlevelsesresultat i en studie mot magekreft, og ledelsen anslår et mulig toppsalg på 3–5 milliarder dollar .
Et ADC kombinerer et antistoff, som retter seg mot bestemte kreftceller, med et cellegiftstoff. Resultatet blir en mer målrettet måte å levere behandlingen på, selv om den endelige kliniske og kommersielle verdien fortsatt avhenger av videre studiedata og godkjenninger.
Kontrasten til onkologifremgangen var den mislykkede Wainua-studien. AstraZeneca og Ionis Pharmaceuticals opplyste 9. juli at fase III-studien CARDIO-TTRansform ikke nådde sitt primære effektmål hos pasienter med transthyretin-mediert amyloid kardiomyopati, forkortet ATTR-CM .
Studien undersøkte en kombinasjon av kardiovaskulær dødelighet og tilbakevendende hjerte-kar-hendelser. Wainua, også kjent som eplontersen, ble generelt godt tolerert, med en sikkerhetsprofil i tråd med tidligere resultater, men behandlingen ga ikke en statistisk signifikant forbedring sammenlignet med placebo og dagens standardbehandling .
Nyheten førte til kraftig kursfall og rettet investorenes oppmerksomhet mot AstraZenecas pipeline utenfor kreftområdet . Den direkte økonomiske effekten ble likevel av flere analytikere vurdert som begrenset: anslagene tydet på at fiaskoen reduserte verdsettelsesmodellene med rundt 2–4 prosent, ettersom Wainua ikke var ventet å bli blant selskapets største produkter .
Ledelsens svar er at AstraZeneca har en bred nok portefølje til å tåle enkelte kliniske tilbakeslag. Det heleide ADC-resultatet i kreftbehandling ble trukket frem som et eksempel på at andre deler av utviklingsarbeidet kan kompensere .
AstraZeneca gjentok prognosen for 2026: Inntektene ventes å øke med en middels til høy ensifret prosentandel i konstante valutakurser, mens kjerneinntjeningen per aksje ventes å vokse med en lav tosifret prosentandel .
Selskapet holder også fast ved ambisjonen om 80 milliarder dollar i årlige inntekter innen 2030, et mål som først ble satt i 2024 . Finansdirektør Aradhana Sarin sa at selskapet er «svært godt i rute» mot målet .
Vekstplanen bygger blant annet på:
Ledelsen erkjenner samtidig motvind fra patentutløp for eldre legemidler og mulig påvirkning fra amerikanske regler for legemiddelpriser. Nye lanseringer og positive studiedata skal etter planen holde selskapet på vekstsporet . Administrerende direktør Pascal Soriot avviste at Wainua-resultatet endrer det langsiktige regnestykket, og viste til styrken i den øvrige pipeline-porteføljen .
AstraZenecas andre kvartal var sterkere på resultat enn på inntekter: Selskapet slo forventningene på kjerneinntjening, mens salgsveksten var solid, men ikke spektakulær. Kreftporteføljen og fremgangen for det egenutviklede ADC-programmet ga ledelsen et viktig motargument etter Wainua-fiaskoen.
Det store spørsmålet frem mot 2030 er derfor ikke om ett enkelt legemiddel kan svikte, men om bredden i pipeline-porteføljen faktisk kan levere nok nye produkter til å kompensere for patentutløp, generisk konkurranse og prispress. AstraZeneca mener fortsatt at 80 milliarder dollar i inntekter er innen rekkevidde.