Derfor opphevet EU forbudet mot russisk sobelpels etter bare tre måneder

Et smalt, men tydelig unntak

Endringen ble tatt inn i vedlegg XXI til EUs sanksjonsregelverk, som ble publisert i unionens offisielle tidsskrift 23. juli . Den nye formuleringen sier at forbudet gjelder «garvede eller beredte pelsskinn» – altså bearbeidet pels – men med et uttrykkelig unntak for sobel .

Det betyr at rå og ubearbeidede sobelskinn fra Russland igjen kan importeres til EU. Ferdige pelsfrakker og andre produserte pelsvarer fra Russland er derimot fortsatt omfattet av forbudet .

EU-kommisjonen forsvarte unntaket med Russlands dominerende posisjon i det globale sobelmarkedet. En høytstående EU-tjenestemann sa til Euractiv at det «ser svært vanskelig ut» å finne tilsvarende skinn andre steder .

En del av en større politisk hestehandel

Sobelunntaket ble vedtatt sammen med EUs 21. sanksjonspakke, som kom på plass etter seks uker med krevende forhandlinger . Pakken retter seg mot russiske energiinntekter, banker, kryptonettverk, oljetradere og den såkalte skyggeflåten – nettverket av eldre tankskip som brukes til å frakte russisk olje utenom pristaket.

Pakken inneholder også 218 nye oppføringer: 170 selskaper eller andre enheter og 48 personer . Likevel ble flere deler svekket før vedtaket. Godkjenningen ble forsinket to ganger etter innsigelser fra minst seks medlemsland .

Blant innrømmelsene var:

• Pristaket på russisk olje ble fryst i 12 måneder, slik at grensen ikke automatisk økte fra 44 dollar per fat .
• Enkelte overføringer av russisk flytende naturgass (LNG) til tredjeland fikk et ettårig unntak, etter press fra Hellas .
• Italia motsatte seg også strengere visumrestriksjoner, i tråd med landets motstand mot tiltak som ble ansett som skadelige for nasjonale interesser .

Sobelunntaket følger samme mønster: Medlemsland som har sterke, konsentrerte økonomiske interesser, kan presse frem avgrensede unntak for egne næringer – selv når sanksjonene samtidig strammes inn på andre områder.

Hva saken forteller om EUs sanksjoner

Sobel er en liten del av EUs samlede sanksjonsregime, men saken illustrerer en større utfordring. Alle de 27 medlemslandene må i praksis slutte opp om sanksjonspakkene. Det gir enkeltland, eller små grupper av land, betydelig forhandlingsmakt når tiltak truer bestemte bransjer.

Unntaket er begrenset til rå skinn og innebærer derfor ikke at alle russiske pelsvarer er tilbake på det europeiske markedet. Men det er likevel en konkret og symbolsk innrømmelse: En av Russlands mest eksklusive eksportvarer kan igjen importeres lovlig til EU, fordi unionen vurderte tilgangen på råvaren som vanskelig å erstatte.

Omslaget viser dermed både styrken og svakheten i EUs sanksjonspolitikk. Pakken rammer russisk energi, finans og handel bredt, men regelverket kan fortsatt åpnes for smale bransjeunntak når sentrale medlemsland legger nok press på forhandlingene.