Nikkei og KOSPI stupte – dette utløste børsfallet

1. Amerikanske chipaksjer falt kraftig over natten

Salgspresset startet i USA 27. juli, da halvlederaksjer falt markant. Uroen smittet raskt over på Tokyo og Seoul, to av verdens viktigste markeder for minnebrikker og utstyr til chipproduksjon . Philadelphia Semiconductor Index, en sentral indeks for amerikanske halvlederaksjer, falt kraftig og bidro direkte til fallet i KOSPI .

I Tokyo ble aksjer med tydelig kobling til AI og halvledere hardest rammet. Kioxia, Tokyo Electron og Advantest ledet nedgangen, mens Nikkei 225 på et tidspunkt var mer enn 2 500 poeng lavere .

2. Kinas nye DRAM-konkurrent fikk en eksplosiv børsdebut

Den kinesiske minnebrikkeprodusenten ChangXin Memory Technologies, kjent som CXMT, steg 466–471 prosent da aksjen debuterte i Shanghai 27. juli . Selskapet passerte samtidig Intel i markedsverdi, ifølge kildene .

Børsdebuten ble tolket som et tydelig signal om at Kina kan bli en langt sterkere konkurrent i DRAM-markedet – markedet for dynamiske minnebrikker som blant annet brukes i datamaskiner, datasentre og AI-systemer. Det skapte press på Samsung Electronics, SK Hynix og Micron, som lenge har dominert sektoren .

SK Hynix falt rundt 11 prosent etter at de USA-noterte depotaksjene falt til rekordlavt nivå og under introduksjonskursen. Samsung Electronics sank 9,15 prosent .

3. Investorer solgte seg ut av en overfylt AI-handel

AI- og chipaksjer hadde steget kraftig tidligere i året. Da forventningene begynte å svekkes, ble posisjonene raskt redusert. Sør-Korea ble spesielt utsatt fordi Samsung Electronics og SK Hynix til sammen utgjør mer enn halvparten av KOSPI-indeksens markedsverdi .

Dermed får en bevegelse i to selskaper uvanlig stor effekt på hele markedet. KOSPI gikk fra å være verdens best presterende aksjemarked tidligere i år til å havne i bjørnemarked i begynnelsen av juli .

Den større bekymringen: Hvem finansierer AI-boomen?

Den umiddelbare markedsreaksjonen handler om chipaksjer. Den mer grunnleggende bekymringen handler om finansieringen av AI-infrastrukturen.

Investorer frykter at de store skyleverandørene – ofte kalt hyperskalere – finansierer enorme investeringer i datasentre og AI-kapasitet med betydelig gjeld. Dersom inntektene og avkastningen ikke kommer raskt nok, kan finansieringskostnadene bli et problem .

Det kan skape en sirkulær finansieringsmodell: Brikkeprodusentene trenger at hyperskalerne fortsetter å kjøpe, mens hyperskalerne er avhengige av at fremtidige AI-inntekter forsvarer nye lånefinansierte investeringer. Hvis troen på avkastningen svekkes, kan etterspørselen etter chipper også bli trukket i tvil. Reuters viste til økende bekymring for finansieringsrisiko knyttet til AI-infrastruktur som en viktig faktor bak fallet 28. juli .

Et tidligere fall i en belånt sørkoreansk halvleder-ETF 23. juni illustrerte dessuten hvor raskt høy privat belåning og trange, populære posisjoner kan forsterke et salg .

Sterke resultater er ikke lenger nok

Et av de tydeligste signalene kom fra Samsung. Selskapet meldte om en 19-dobling i driftsresultatet i andre kvartal, til 89,4 billioner won, tilsvarende 58,4 milliarder dollar. Likevel falt aksjen nesten 7 prosent .

Markedets konklusjon var at mye av den forventede AI-veksten allerede var priset inn . Det samme mønsteret viste seg hos Taiwan Semiconductor Manufacturing Company, eller TSMC. Selv sterke resultater klarte ikke å overgå investorenes svært høye forventninger, og aksjen falt da selskapet samtidig signaliserte høyere kostnader og økte investeringer .

Dette er en viktig endring i markedet. Tidligere kunne gode resultater alene løfte aksjene. Nå spør investorene i større grad om veksten er sterk nok til å forsvare verdsettelsene – og om investeringene faktisk vil gi kontantstrøm.

Nye resultater kan gi nye kraftige utslag

Hvert stort teknologiselskap har i praksis blitt en mulig volatilitetshendelse. Meta utløste for eksempel bekymring for overkapasitet da selskapet lanserte planer om å selge tilgang til AI-databehandling. Det bidro til å sende asiatiske chipaksjer ned 2. juli .

Da TSMC la frem sine resultater 16. juli, ble heller ikke investorene beroliget. Oppmerksomheten rettet seg mot stigende kostnader og tegn til at markedet begynner å bli lei av den flere år lange AI-boomen .

Nå følger markedet nøye med på resultatene fra Nvidia, Apple og andre hyperskalere. Hver rapport blir en test på om veksten i AI-inntekter kan forsvare en samlet investeringspipeline på mer enn én billion dollar . Goldman Sachs' Prime Services-avdeling har samtidig meldt at hedgefond har redusert teknologieksponeringen før resultatsesongen .

Hva betyr dette for AI-aksjer?

Fallet 28. juli betyr ikke nødvendigvis at etterspørselen etter AI eller halvledere har forsvunnet. Men det viser at investorene har gått inn i en ny fase. Fortellingen om at «AI-begeistringen» alene skal drive aksjekursene opp, er ikke lenger nok.

Markedet krever nå dokumentasjon på tre ting: at etterspørselen etter brikker holder seg, at kundene kan finansiere de enorme AI-investeringene, og at inntektene vokser raskt nok til å forsvare dagens priser.

Hvis de kommende resultatene fra de store teknologiselskapene ikke gir en tydelig positiv overraskelse, kan reprisingen av AI- og halvlederaksjer fortsette. Det gjør fallet i Nikkei og KOSPI til mer enn et dramatisk døgn på børsen: Det kan være et tegn på at markedet har begynt å prise inn en langt mer krevende virkelighet for AI-boomen.