Veksten var bredt basert, med bedre detaljinntekter i Tyskland og sterk kommersiell utvikling i Storbritannia. Etter at Safaricom ble konsolidert i regnskapet, opplyste Vodafone at årsresultatet ventes å komme i øvre del av det oppdaterte prognoseintervallet .
Markedet tolket oppdateringen som et tegn på at telekomsektoren fortsatt kan kombinere inntektsvekst med bedre lønnsomhet. Det bidro til den positive stemningen i aksjemarkedet .
AstraZeneca leverte også tall som ble tatt godt imot. Selskapet rapporterte et justert resultat på 2,63 dollar per aksje i andre kvartal, mot analytikernes konsensus på 2,48 dollar. Inntektene endte på 15,38 milliarder dollar, opp 6 prosent målt til konstante valutakurser .
I første halvår var inntektene 30,67 milliarder dollar, opp 6 prosent på samme valutagrunnlag. Justert resultat per aksje økte 11 prosent fra året før til 5,21 dollar. Kreftbehandlinger var den viktigste vekstmotoren, med inntekter på 14,12 milliarder dollar, en økning på 18 prosent .
Legemiddelselskapet bekreftet samtidig prognosen for 2026 og målet om 80 milliarder dollar i inntekter i 2030. Det bidro til å roe bekymringen etter en nylig mislykket klinisk studie og ga støtte til europeiske legemiddelaksjer .
Den viktigste makroøkonomiske drivkraften var likevel utviklingen mellom USA og Iran. Angrepene mellom landene ble satt på pause i helgen, og president Donald Trump skal ha vært åpen for å gjenoppta fredsforhandlinger . En iransk tjenesteperson sa til Reuters at Iran ville stanse angrepene dersom USA gjorde det samme .
Brent-olje falt rundt 4 prosent til cirka 92,80 dollar fatet. Lavere oljepris reduserer kostnadspresset for europeiske importører og husholdninger, særlig fordi energi har stor betydning for transport, produksjon og inflasjon .
Flyselskaper, transportselskaper og industribedrifter fikk direkte drahjelp av oljeprisfallet. Samtidig bidro den bredere «risk on»-stemningen til oppgang for banker og andre konjunkturfølsomme aksjer .
Markedet rettet også blikket mot en travel uke med resultater fra flere av USAs største teknologiselskaper. Nasdaq-futures steg rundt 1 prosent før tallslippene, og investorer søkte tilbake til teknologiaksjer . Europeiske teknologiselskaper fulgte de positive signalene fra handelen før åpning i USA .
SAP bidro særlig til oppgangen i Frankfurt. Aksjen steg 9,26 prosent etter at selskapet leverte bedre resultater enn ventet, og bidro dermed til å løfte DAX .
Selv om stemningen var positiv, var ikke renteusikkerheten borte. Markedet priset inn rundt 35 prosent sannsynlighet for at USAs sentralbank, Federal Reserve, skulle heve renten på møtet i den amerikanske rentekomiteen FOMC 28.–29. juli. Forventningene fulgte sterkere enn ventede PMI-tall for juli og fortsatt robuste arbeidsmarkedsindikatorer .
Utsiktene til strammere pengepolitikk var likevel ikke nok til å stoppe oppgangen. Investorene valgte i stedet å lese de sterke nøkkeltallene som et tegn på en motstandsdyktig økonomi. Den europeiske sentralbanken hadde dessuten holdt innskuddsrenten uendret på 2,25 prosent uken før, noe som ga markedet et mer stabilt europeisk rentebilde .
Mandagens oppgang skyldtes altså ikke én enkelt nyhet. Vodafone og AstraZeneca leverte resultater som overgikk forventningene eller styrket utsiktene. Våpenhvilen mellom USA og Iran sendte oljeprisen ned og forbedret risikoviljen. Samtidig posisjonerte investorene seg foran en avgjørende uke for amerikansk teknologi og en mulig renteendring i USA.
STOXX 600-oppgangen på 0,8 prosent viste et marked der selskapsbildet og makrobildet for en stund trakk i samme, positive retning .