Trump og Netanyahu på kollisjonskurs om israelske styrker i Syria, Libanon og Gaza

Netanyahu ser på slike initiativer som mulige trusler mot Israels sikkerhet. Han har derfor argumentert for å opprettholde militære sikkerhetssoner og bufferområder på flere fronter .

I en telefonsamtale 14. juli 2026 ba Trump Netanyahu begynne å omdisponere israelske styrker ut av Syria. Han oppfordret ham også til å gjøre det samme i Libanon, og advarte om at en langvarig militær tilstedeværelse kunne øke faren for regional eskalering . Trumps budskap skal ha vært at Israels tilstedeværelse i Syria skaper mer spenning enn den demper .

Netanyahu har motsatt seg kravene. Israelske medier meldte at han ville avvise amerikansk press om samtidig tilbaketrekking fra Gaza, Sør-Libanon og Syria . Forsvarsminister Israel Katz har også sagt at israelske styrker skal bli værende i Sør-Libanon, selv dersom Trump-administrasjonen ber om en tilbaketrekking .

En stadig mer personlig konflikt

Uenigheten ble særlig tydelig etter at USA og Iran i juni 2026 ble enige om å stanse krigshandlingene. Netanyahu sa at Israel ikke var bundet av avtalen, og Reuters beskrev de to lederne som på «kollisjonskurs» .

I samme periode bekreftet Trump offentlig at han hadde kalt Netanyahu «gal» i en opphetet telefonsamtale om Israels militære operasjoner i Libanon . Kommentaren illustrerer hvor personlig og offentlig konflikten har blitt – selv om USA og Israel fortsatt er nære allierte.

Gaza er også en del av striden

Gaza har vært mindre sentral i den akutte konflikten enn Syria og Libanon, men er fortsatt et viktig stridspunkt. Trumps plan for Gaza legger opp til en multinasjonal sikkerhetsstyrke.

Som en mulig gest før møtet i Det hvite hus 27. juli kunngjorde Israel at styrken skulle få adgang til Gaza . Israel opplyste også 21. juli at deler av styrkene i Sør-Libanon var omdisponert som del av USA-støttede avtaler .

Tiltakene kan tolkes som taktiske innrømmelser før møtet, snarere enn som tegn på et varig strategisk skifte.

Nye israelske operasjoner i Sør-Syria

Samtidig som det diplomatiske presset økte, fortsatte israelske bakkeoperasjoner i Sør-Syria.

27. juli 2026 tok israelske styrker seg inn i landsbyen Al-Ardah i Daraa-provinsen. De gjennomsøkte sivile hjem og opprettet kontrollposter, ifølge rapporter som ble gjengitt av medier . Dagen før hadde en tilsvarende inntrenging i Quneitra-provinsen ført til at en sivilperson ble pågrepet .

Operasjonene inngår i et større mønster som startet etter at Bashar al-Assads regime falt 8. desember 2024. Israel rykket da inn i den demilitariserte buffersonen sørvest i Syria, ved siden av de israelskokkuperte Golanhøydene, og har fortsatt å holde området .

Ved utgangen av 2025 utvidet Israel buffersonen, til tross for amerikanske advarsler om at dette kunne svekke Syrias nye regjering i Damaskus .

Israel har også gjennomført en omfattende luftkampanje. I månedene etter Assads fall utførte landet mer enn 700 angrep mot Syria, blant annet et større bombardement i nærheten av Damaskus . I juli 2025 sa Det hvite hus at Trump var «tatt på sengen» av israelske angrep mot Damaskus og Sweida, noe som førte til en direkte telefonsamtale med Netanyahu . I februar 2026 gjennomførte Israel på nytt en militær inntrenging i Quneitra-provinsen .

Netanyahu har samtidig sagt offentlig at Israel ikke vil tillate syriske militære styrker sør for Damaskus .

Libanon og avtalen mellom USA og Iran

Konflikten mellom Trump og Netanyahu må også ses i sammenheng med utviklingen i Libanon og Iran.

Da USA og Iran ble enige om å stanse krigshandlingene i juni 2026, kunne avtalen begrense Israels militære handlingsrom i Libanon. Iran stanset senere samtalene med USA og krevde at Israel skulle avslutte de eskalerende operasjonene i Sør-Libanon .

Israel valgte i stedet å opprettholde en hard linje. I juni tok israelske styrker kontroll over den strategisk plasserte Beaufort-borgen i Sør-Libanon. Det israelske forsvaret publiserte også et kart som viste et utvidet område under militær kontroll, i direkte utfordring til avtalen mellom USA og Iran .

Analyse fra Chatham House konkluderte med at forholdet mellom Trump og Netanyahu hadde blitt stadig mer anspent siden Iran-krigen startet, og at det kunne være på sitt svakeste noensinne mens Trump forsøkte å få slutt på krigshandlingene i både Iran og Libanon .

Netanyahu står dessuten overfor politisk press hjemme. Han ligger etter på meningsmålingene før høstens valg i Israel og har behov for å vise velgerne at han fortsatt har et godt arbeidsforhold til Trump .

Hva skjer videre?

Netanyahu skulle møte Trump i Det hvite hus 27. juli 2026. Iran var oppgitt som det viktigste temaet på dagsordenen . Møtet kunne bli avgjørende for om uenigheten lar seg begrense, eller om den utvikler seg til et mer varig brudd som påvirker forholdet mellom USA og Israel – og sikkerhetspolitikken i hele regionen.

Foreløpig peker utviklingen mot et politisk fastlåst forhold. Trump ønsker avspenning og en diplomatisk vei ut av konfliktene. Netanyahu ønsker å beholde militær kontroll og avviser avtaler som begrenser Israels frihet til å handle.

Den skarpe tonen, inkludert Trumps «gal»-kommentar, viser hvor langt forholdet har beveget seg fra det nære samarbeidet mellom de to lederne i Trumps første presidentperiode.