Dette er #PSBlackout: PlayStation-fans boikotter Sony etter disk-nei

Nye spill skal fortsatt kunne kjøpes hos forhandlere, men da som esker med en digital nedlastingskode – uten disk i pakken . Alternativet blir kjøp og nedlasting via PlayStation Store.

Sony begrunner endringen med at forbrukernes vaner er i ferd med å endre seg, samtidig som underholdningsbransjen generelt beveger seg bort fra fysiske formater . Spill som er utgitt før januar 2028, skal fortsatt kunne selges på disk .

For mange spillere handler reaksjonen derfor ikke bare om nostalgi. Fysiske spill kan lånes bort, selges videre, gis i gave og samles på en annen måte enn digitale kjøp. Kritikere frykter også at spill i større grad blir knyttet til én digital butikk og selskapets egne vilkår.

«Ikke mot digitalt – mot at digitalt blir eneste valg»

Kort tid etter kunngjøringen ble underskriftskampanjen «Don't Kill the Disc: Tell Sony to Keep Physical PlayStation Games» startet på Change.org av Jade Pearce fra PNP Games . Budskapet er uttrykkelig at kampanjen ikke ønsker å avskaffe digitale spill, men å beholde valgfriheten.

«Vi er ikke mot digitalt. Vi er mot at digitalt blir det eneste alternativet», heter det i kampanjen .

Kampanjen utviklet seg raskt:

• 2. juli 2026 hadde den 213 022 signaturer og lå øverst på Change.orgs trendingside .
• 7.–8. juli passerte den 220 000 signaturer, før tallet kort tid etter steg til over 340 000 .
• 27. juli hadde kampanjen passert 345 000 signaturer .

Kravene omfatter retten til å eie, låne ut, bytte og samle fysiske spill, samt å unngå at kundene blir låst til én digital markedsplass . En oppdatering 9. juli markerte at kampanjen hadde nådd 250 000 signaturer .

Hva er #PSBlackout?

Den ukelange boikotten ble kunngjort 27. juli 2026 av Does It Play?, en konto og bevegelse som arbeider med spillbevaring og forbrukerrettigheter . Arrangørene beskriver aksjonen som en «økonomisk boikott og spilleboikott» .

Planen er:

• Når: Søndag 23. august til søndag 30. august 2026 – totalt sju dager .
• Hva deltakerne skal unngå: Innlogging på PlayStation Network, spilling på PlayStation-konsoller og kjøp i PlayStation Store eller andre Sony-plattformer .
• En enklere variant: Spillere kan også bare slå av konsollen eller logge ut i perioden .
• Hovedkravet: At Sony trekker tilbake beslutningen om å avslutte diskproduksjonen i 2028 .

Målet er å påvirke både Sonys inntekter og måltall for aktive spillere. Arrangørene har samtidig påpekt at ingen store PlayStation-spill etter planen skal lanseres under boikotten, noe som kan begrense den økonomiske effekten . Kampanjen skal ha fått over 800 000 visninger på X i løpet av de første 24 timene .

Det er likevel uklart hvor mange som faktisk vil delta. En digital kampanje kan få stor synlighet uten nødvendigvis å føre til en tilsvarende nedgang i bruk eller salg.

Nederlandsk søksmål til 400 millioner euro

På den juridiske fronten har den nederlandske forbrukerstiftelsen Stichting Massaschade & Consument reist et gruppesøksmål mot Sony. Stiftelsen krever 400 millioner euro, tilsvarende rundt 457 millioner dollar, på vegne av 1,7 millioner nederlandske PlayStation-brukere .

Saken ble opprinnelig reist i 2025 og gjelder Sonys prispraksis i PlayStation Store. Stiftelsen hevder blant annet at Sonys provisjon på 30 prosent av digitale salg bidrar til høyere priser og innebærer misbruk av selskapets dominerende markedsposisjon .

Diskbeslutningen har gitt saken ny aktualitet. Dersom fysiske alternativer forsvinner, vil kundene i større grad måtte forholde seg til priser som fastsettes i Sonys egen digitale butikk. Det kan ifølge saksøkerne styrke argumentet om at Sony har for stor kontroll over markedet .

Stiftelsen hevder at nederlandske forbrukere betaler 47 prosent mer for digitale PlayStation-spill enn for fysiske utgaver . En nederlandsk domstol har godkjent gruppesøksmålet innenfor landets WAMCA-regelverk, og det første rettsmøtet ble holdt 29. juni 2026 .

Andrew Ching, markedsføringsansvarlig ved Johns Hopkins Carey Business School, har overfor Fortune omtalt Sonys 30-prosentprovisjon som en «Sony-skatt» på digitale nedlastinger solgt gjennom PlayStation Store . Påstandene er del av søksmålet og er ikke det samme som en rettskraftig dom.

Dette er ikke bekreftet

Flere påstander som har sirkulert i nettdebatten, kunne ikke bekreftes i de tilgjengelige nyhetskildene:

• Det ble ikke funnet noen verifiserbar offentlig uttalelse fra Rockstar Games-medgrunnlegger Dan Houser som støtter valgfrihet for fysiske medier i forbindelse med saken.
• Det finnes ingen troverdig nyhetsdekning som bekrefter at Sony innførte strenge interne regler som forbød ansatte å uttale seg i sosiale medier om reaksjonene.
• Det ble ikke funnet rapportering som knytter problemer med stabiliteten eller tilgjengeligheten til PSN direkte til diskbeslutningen eller #PSBlackout.

Påstandene kan stamme fra intervjuer, interne dokumenter eller innlegg i sosiale medier som ikke er fanget opp av den tilgjengelige dekningen.

Reaksjonene kommer først og fremst fra fans og forhandlere

Saken er omtalt av blant andre Kotaku, BBC, CNBC, Forbes, TechRadar, Fortune, Engadget og The Washington Post . Den tydeligste motstanden kommer fra spillere, forbrukerorganisasjoner og forhandlere, mens store spillutviklere og utgivere i liten grad offentlig har gått ut mot Sony .

Forhandlere skal være bekymret fordi en full overgang til digitale utgivelser fjerner muligheten til å selge nye spill i fysisk format . Does It Play? har vært den mest synlige drivkraften bak protesten og trekker særlig frem spillbevaring, bruktmarkedet og muligheten til å gi bort eller låne ut spill .

Sony har så langt ikke offentlig signalisert at selskapet vil omgjøre beslutningen. Dermed blir spørsmålet om #PSBlackout klarer å skape nok press før januar 2028 – eller om protesten først og fremst blir et tydelig uttrykk for at mange spillere ikke ønsker at «å kjøpe» skal bli det samme som å få en tidsbegrenset digital tilgang.