Da flammene slukte bakken – NATOs romsamband i Madrid i fare

Hva sto på spill?

MDSCC er én av bare tre bakkestasjoner i NASAs Deep Space Network (DSN), som sørger for kontinuerlig kommunikasjon med romsonder over hele solsystemet. De tre stasjonene – Madrid, Goldstone i California og Canberra i Australia – er plassert med omtrent 120° mellomrom, slik at minst én stasjon alltid har jorden i siktelinjen mens planeten roterer . Madrid-anlegget har en kjempemessig 70 meter (230 fot) radioretteantenne, i tillegg til andre antenner, som rutinemessig følger oppdrag som James Webb-romteleskopet (JWST), Artemis-programmet, Mars-roverne (Perseverance, Curiosity) og Voyager 1 .

Brannen på stedet

«Skogbrannen har passert gjennom MDSCC,» sa en NASA-talsperson til AFP, og bekreftet at flammer brant på anleggets område . Bilder og video delt på sosiale medier viste flammer og tykk røyk som steg rett over anleggets antennematrise . Brannen hadde nådd sin mest intense fase, med flammer som smeltet sammen og spredte seg over tørt terreng .

Skadevurdering: Et ubesvart spørsmål

24.–25. juli uttalte NASA at de ikke hadde kunnet vurdere skader fordi området ennå ikke var sikkert nok til å gå inn i. Byrået sa: «Eventuelle skader vil bli vurdert når det er trygt å gjøre det» . En befaring på stedet kunne starte allerede lørdag 26. juli hvis forholdene tillot det .

En senere rapport fra SpaceNews 26. juli indikerte at viktige bakkestasjoner i Spania, drevet av NASA og ESA, hadde unngått alvorlige skader fra skogbrannene . Ingen detaljert offentlig skaderapport for spesifikt utstyr eller antenner er frigitt i de tilgjengelige kildene.

Slik holdt NASA romfartene i gang

Kommunikasjon med alle romferder ble sømløst overført til Goldstone Deep Space Communications Complex i California, noe som sikret uavbrutt støtte for alle aktive romfartøy . Canberra-stasjonen i Australia holdt seg også operativ, og opprettholdt DSNs globale dekning. Denne raske omstillingen gjorde at oppdrag som JWST, Artemis, Mars-roverne og Voyager 1 aldri mistet kontakten med jorden .

Den større sammenhengen: Spanias rekordstore brannsesong

Madrid-brannen var ikke en isolert hendelse – den var symptom på en ekstraordinær skogbrannsesong over hele Europa:

• 2025 var EUs mest ødeleggende skogbrannsesong siden registeret startet i 2006, med over 1 million hektar brant i EU – omtrent halvparten av arealet til Wales .
• Spania sto for mer enn 400.000 hektar svidd innen slutten av august, over seks ganger gjennomsnittet for perioden 2006–2024 .
• Portugal ble også hardt rammet, med omtrent 270.000 hektar svidd .
• Den iberiske halvøy til sammen så omtrent 684.000 hektar svedne, det meste i løpet av bare to uker i august .
• Spanias karbonutslipp fra skogbranner nådde en rekordhøy 17,68 millioner tonn CO₂ i 2025 .
• Brannene var konsentrert i Galicia, Asturias, Castilla y León, med en senere bølge nær Madrid i slutten av juli fra «Sierra Oeste»-brannen som direkte truet NASA-anlegget .

Klimasammenhengen

En studie fra World Weather Attribution fant at menneskeskapte klimaendringer gjorde brannfarlige værforhold på den iberiske halvøy omtrent 10 ganger mer sannsynlige under 2025-sesongen . Forskere fra EU og ECMWF knyttet også omfanget av brannene til langvarige hetebølger som tørket ut terrenget, med sommeren 2025 som den varmeste noensinne i deler av regionen .

Hovedpoenget

Skogbrannen i juli 2025 ved Madrid Deep Space Communications Complex viste både sårbarheten til kritisk rominfrastruktur i møte med klimadrevne katastrofer og robustheten som er innebygd i NASAs Deep Space Network. Selv om flammene gikk rett gjennom ett av bare tre anlegg som forbinder jorden med dens fjerneste romfartøy, ble ingen ansatte skadet, og ingen oppdrag mistet kontakten – et bevis på grundige evakueringsprotokoller og et redundant globalt nettverk.