Iran hevder å ha solgt olje for 18 milliarder dollar under krigen og våpenhvilen

Opplysningene er gjengitt av iranske statlige medier og internasjonale nyhetsbyråer. Tallene er ikke uavhengig verifisert . Likevel gir de et innblikk i hvordan Iran har holdt oljeeksporten i gang under svært krevende forhold – og reiser nye spørsmål om hvor langt amerikanske sanksjoner faktisk har klart å presse landets viktigste inntektskilde.

18 milliarder dollar i en presset periode

Paknejad sier at våpenhvilen reduserte risikoen for tankskipstrafikken. Det gjorde det mulig å øke eksporten og selge deler av et lager på anslagsvis 100 millioner fat råolje og gasskondensat .

Irans parlamentstalsmann og sjefsforhandler Mohammad Bagher Ghalibaf sa tidligere at Iran eksporterte mer enn 40 millioner fat råolje etter at USA fjernet marineblokaden mot iranske havner. Oljen skal samtidig ha blitt solgt til priser rundt 20 prosent høyere enn før krigen .

Wall Street Journal anslo på sin side at Iran eksporterte rundt 70 millioner fat til en verdi av 5–6 milliarder dollar i løpet av den månedslange suspensjonen av blokaden. Eksporten bidro raskt til å bygge opp en ny kontantbuffer før restriksjonene kom tilbake .

Over 60 prosent av budsjettmålet

Paknejad opplyste at de samlede oljesalgene utgjorde mer enn 60 prosent av oljeinntektene som er lagt inn i statsbudsjettet .

Uavhengig budsjettomtale fra slutten av 2025 anslo Irans samlede mål for råoljeinntekter i det iranske budsjettåret 1405, som startet i mars 2026, til rundt 21 milliarder dollar. Beregningen bygget på forventet salg av omtrent én million fat per dag til 57 dollar fatet .

Iranske myndigheter og parlamentets forskningssenter hadde imidlertid tidligere advart om at enkelte oljeinntektsprognoser kunne være for optimistiske, også under mer normale forhold . Det betyr at 18 milliarder dollar er et høyt tall sammenlignet med situasjonen under krig og blokade, men at det fortsatt er usikkerhet rundt hvor mye av inntektene som faktisk havner i statskassen.

USA åpnet et kortvarig vindu

Våpenhvilen ble fulgt av en rask amerikansk endring i sanksjonspolitikken:

• 23. juni 2026: USA innførte et midlertidig unntak på 60 dager, kalt «General License X», som åpnet for salg av iransk råolje, petrokjemiske produkter og oljeprodukter. Unntaket tillot også dollarbaserte transaksjoner – for første gang på over 40 år, ifølge CNBC .
• Bare rundt to uker senere: Unntaket ble trukket tilbake, lenge før den opprinnelige 60-dagersperioden var over .
• 7. juli 2026: Trump-administrasjonen opphevet «General License X» etter at Irans revolusjonsgarde angrep tre tankskip i Hormuzstredet. Det amerikanske finansdepartementet erstattet ordningen med et snevrere unntak, «General License X1», som ikke tillot nye oljesalg etter 7. juli .

Paknejad sa 14. juli at Irans oljeeksport likevel fortsatte som normalt. Han hevdet at oljedepartementet i årevis hadde bygget opp mekanismer for å omgå og begrense effekten av amerikanske sanksjoner, og at disse systemene ble beholdt også mens det midlertidige unntaket gjaldt .

Han anklaget samtidig USA for å ha brutt en bestemmelse i avtalen mellom landene. «Tiden viste, etter 15 dager, at fienden – tro mot sin historie – brøt denne klausulen», sa Paknejad, ifølge Mehr News .

Produksjonen falt, men eksporten tok seg opp

Oljesalget skjedde på bakgrunn av svingende produksjonstall. Før blokaden og krigen lå Irans råoljeproduksjon på rundt 3,2–3,3 millioner fat per dag gjennom 2025 og tidlig i 2026 . Produksjonen var nede i omtrent 3,06 millioner fat per dag i mars 2026 .

Det er viktig å skille mellom produksjon og eksport: Et land kan produsere olje uten å få solgt den, særlig når tankskip, havner og handelsruter er blokkert. Da blokaden ble opphevet, kunne Iran raskt flytte store mengder olje ut av landet. Våpenhvilen ga dermed både lavere transport risiko og et bedre prisgrunnlag.

Langt unna inntektene ved full normalisering

De 18 milliardene er betydelige i krigstid, men de er langt lavere enn det Iran potensielt kan tjene dersom sanksjonene oppheves permanent.

Analyser og rapporter har anslått at Iran kan få over 60 milliarder dollar i årlige oljeinntekter dersom landet gjenoppretter produksjonen før konflikten – rundt 3,5–4 millioner fat råolje og kondensat per dag – og får full tilgang til internasjonale markeder .

Det innebærer at salget på 18 milliarder dollar tilsvarer rundt 30 prosent eller mindre av den mulige årlige inntekten i en situasjon med full normalisering . Paknejad har tidligere sagt at Iran kan øke råoljeproduksjonen til omtrent 2015-nivå, rundt 3,8 millioner fat per dag, innen ett år dersom amerikanske sanksjoner fjernes .

Høyere volum betyr ikke nødvendigvis høyere fortjeneste

Irans oljeinntekter må også ses i lys av utviklingen før krigen. I 2025 økte eksporten til nivåer som ikke hadde vært sett på flere år, i stor grad gjennom skjulte leveranser – hovedsakelig til Kina. Likevel falt statens inntekter fordi oljen ble solgt med store rabatter, samtidig som sanksjonsomgåelse gjorde handelen dyrere .

Krigen ga dessuten et uvanlig gunstig prisutslag for Iran. Globale oljepriser steg som følge av konflikten, noe som kan ha bidratt til at salget på 18 milliarder dollar ble høyere enn det ellers ville vært. Den medvinden er ikke nødvendigvis varig.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye olje Iran klarer å selge, men hvor mye landet sitter igjen med etter rabatter, transportkostnader, risiko og sanksjonsrelaterte utgifter.