Kommisjonen påla også Google å opphøre med praksisene og overholde DMA fullt ut fremover . EU-regulatorer bemerket at Google var i "konstruktive" samtaler og gjorde gode fremskritt med å rette seg etter kravene, noe som gjorde ytterligere bøter mindre sannsynlige på kort sikt
.
DMA, som trådte i kraft i 2022 og ble håndhevbar fra mars 2024, pålegger store "portvaktplattformer" (gatekeepers) et sett med forhåndsregler. Etterforskningen av Googles praksis ble innledet i mars 2024 . Kommisjonens begrunnelse var at Googles oppførsel:
Kommisjonen uttalte at straffen var ment å avskrekke og straffe manglende overholdelse av DMA-forpliktelsene om rettferdighet og konkurranse for portvaktplattformer .
Boten førte umiddelbart til økte handelsspenninger over Atlanteren og skarp kritikk fra Washington.
Boten kom samtidig som Trump-administrasjonen forberedte en ny runde med handelstoller mot EU, noe som gjorde tidspunktet spesielt spent . EU uttrykte senere lettelse over at påfølgende amerikanske tolltiltak så ut til å respektere den eksisterende handelsavtalen, noe som dempet umiddelbar frykt for eskalering
.
€890-millioners DMA-boten legger seg til en lang historie med EUs antitrustsaker mot Google, som nå har passert over €9 milliarder i bøter på tvers av flere saker:
Tidspunktet var spesielt slående: bare tre uker før DMA-boten, 2. juli 2026, opprettholdt EUs øverste domstol (CJEU) Android-boten på €4,1 milliarder, noe som var et stort juridisk nederlag for Google .
Boten kommer midt i et svært anstrengt handelsklima mellom USA og EU:
Oppsummert markerer €890-millioners DMA-boten en ny håndhevelsesæra for EU, men de umiddelbare geopolitiske konsekvensene – tolltrusler, usikkerhet rundt handelsavtaler og en dypere splid mellom Brussel og Washington – kan vise seg å være like betydningsfulle som selve boten.