Den 21. sanksjonspakken ble vedtatt av EU 23. juli 2026 – dagen før Kallas' kunngjøring . Pakken ble beskrevet som EUs største runde med individsanksjoner på fire år, og inneholdt 218 nye oppføringer (170 enheter og 48 personer)
. Hovedmålene inkluderte:
EEAS (Den europeiske utenrikstjenesten) uttalte at pakken var utformet for å «svekke Russlands evne til å føre sin angrepskrig i Ukraina» . Kallas' forslag 24. juli om å sanksjonere flere enheter i det militærindustrielle komplekset ble fremstilt som en direkte oppfølging av denne pakken – en eskalering utløst av at Russland angrep ukrainske byer nesten umiddelbart etter at EU vedtok sin siste sanksjonsrunde
.
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha svarte samme dag (24. juli) ved å erklære: «Tiden for gradvise beslutninger er over» . Han oppfordret det internasjonale samfunnet til å svare på Russlands eskalering med «nye tøffe sanksjoner og økt økonomisk press på Russland»
. Sybiha ba spesielt partnerne om å gå videre enn gradvise tiltak og innføre hardere restriksjoner som faktisk ville lamme Russlands evne til å fortsette krigen
.